Aleksander Melli i Norsk klimanettverk har tatt initiativ til denne kronikken som står på trykk i Dagbladets papirutgave i dag. Statsministeren har invitert det norske folk til rådslagning. Undertegnede benytter denne lydhøre fasen til å stille en håndfull klimaspørsmål som ikke til dags dato har fått et tilfredsstillende svar.
Norsk klimanettverk er et frivillighetsbasert initiativ som får stadig større oppslutning. Vi vil i vår og sommer samle så mange spørsmål som mulig på video, foto, papir, sms og facebook. De vil overleveres til regjeringen i forbindelse med en stor klimamarkering i august, sentrert rundt kampen mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
I kveld vil disse spørsmålene og andre fra publikum diskuteres i serien Elefanten i rommet, som i kveld, tirsdag 9. mars, har tema Norge sett fra månen – Jens Stoltenbergs innflytelse på norsk klimapolitikk.
Mikkel Storm Glomstein (Nestleder Norsk klimanettverk)
Hvorfor har Norge under Stoltenbergregjeringen tjent 800 millioner på å selge billige (ofte tvilsomme) CDM-kvoter på det europeiske kvotemarkedet når dette bidrar til å uthule ETS-systemet og hemme incentivene for å utvikle en mer klimavennlig industri? Kler det et selverklært foregangsland å berike seg på overlappende kvotesystemer på denne måten?
Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet
Kvotene er ditt salige virkemiddel, Jens. Men de deles ut i bøtter og spann, både til de som trenger dem og de som ikke trenger dem. Det er for mange av dem, utslippene går ikke ned. Det blir billig å forurense, ingen ser seg tjent med å legge om til en rein produksjon. Er det ikke naivt å tro at kvotene er det eneste saliggjørende? Eller for å sitere en ”felles” venn av oss: Oh, where have you been, my blue eyed son?
Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved UiB
Skal målet om to grader nås, må utslippene per verdensborger ned i under 5 tonn CO2-ekvivalenter per år i 2020. Om Norge når sine mål, kommer vi ned mot 10 tonn per innbygger. I 2020 vil vi altså tillate oss å slippe ut omtrent dobbelt så mye som det verden i gjennomsnitt kan tillate seg for å nå målet. Hvorfor fører Norge en klimapolitikk som ikke er restriktiv nok til å nå det overordnede målet om to grader?
Petter Gulli, kreativ leder, Carat Norge
For ikke lenge siden ble Klimakur 2020 lagt fram. Mandatet var å foreslå tiltak som gjør det mulig å redusere de norske CO2-utslippene med 15-17 millioner tonn fram til 2020. Vi vet hva som vil bli det største hinderet for å få gjennomført disse tiltakene: Folk flest. Deg og meg.
Vi stemmer gjerne med lommeboka. Hva har regjerringen tenkt å gjøre for å skape forståelse i det norske folk for at vi er nødt til å gjøre store endringer, også i forbruksmønsteret vårt?
Truls Gulowsen, Greenpeace
Staten eier 67 prosent av Statoil. Tross skryt i årsrapportene om verdens laveste utslipp per produsert fat, og Norges målsetting om å bidra til en verden der klimakatastrofen begrenses til maksimalt to graders stigning, har Statoil likevel valgt å satse på sterkt forurensende tjæresandutvinning i Canada. Jens Stoltenberg har som hovedeier i Statoil hittil unnlatt å ta ansvar for denne klimafiendtlige satsingen. Vil han benytte Statoils Generalforsamling i Stavanger, 19 mai, til å trekke Statoil ut av Canadisk tjæresand, og gi et tydelig signal om at Norges eierskapsansvar er verktøy vi skal og må bruke for å løse klimakrisen?
Arild Hermstad, Framtiden i våre hender
Det er bred politisk enighet om at forurenseren skal betale. Skatter, avgifter og subsidier må endres for å gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, og for å gjøre klimavennlig produksjon og forbruk billigere.
Til nå har din regjering foretatt seg lite, med unntak av å knytte engangsavgiften tettere til bilenes utslipp. Statsbudsjettet er kanskje det viktigste klimainstrumentet vi har, og økte klimaskatter må øremerkes til gode klimatiltak. Kommer det grønne omlegginger som virkelig monner i 2011-budsjettet?
Lars Løvold, Regnskogfondet
Mellom 15 og 20 prosent av globale klimagassutslipp kommer fra ødeleggelse av skog i tropene. Bevaring av regnskog kan være avgjørende i klimakampen dersom det kommer i tillegg til dype utslippskutt i de rike landene. Stoltenberg ønsker en ordning for bevaring av skog som åpner for handel med karbonkreditter.
Hvordan vil Jens Stoltenberg sikre at en skogbevaringsmekanisme ikke blir en ordning for salg av billige kvoter til rike land som vil slippe unna nødvendige utslippskutt i egne land.
Vegard Velle, Journalist i Fagbladet
Da gasskraftverket på Mongstad ble godkjent, inngikk regjeringen Stoltenberg og StatoilHydro en avtale om at renseanlegget skulle stå ferdig i løpet av 2014. Utslippene skulle renses fra dag 1, het det. I januar 2010 åpnet Miljøverndepartementet for at rensingen ville bli utsatt på ubestemt tid. Når, hvilken dato, vil rensingen komme i gang?
Carlo Aall, Vestlandsforskning
I forordet til Lavutslippsutvalget står det at utvalget så bort fra forslag om å endre nordmenns forbruksvaner fordi disse spørsmålene ble vurdert å være for politisk kontroversielle. Hvorfor kan vi ha miljøreguleringer som er så sterke at bedrifter går konkurs, mens vi ikke tør regulere nordmenns forbruk til å bli mer klimavennlig?
Nina Jensen, fagsjef WWF
Jens Stoltenberg snakker mye om arbeidsplasser. Da er det også viktig å legge grunnlaget for hva vi skal arbeid med etter oljealderen. Det tok oss ca. 30 år å bygge opp oljeindustrien. Det er liten grunn til å tro at det vil ta kortere tid å bygge opp Norges fremtidsindustri. Norge har alle muligheter til å bli verdensledende på fornybar energi og teknologioverføring. Hvorfor fortsetter regjeringen å øke oljeproduksjonen?
To dager etter at Klima- og forurensingsdirektoratet la frem sin Klimakur, presterer denne regjeringen å gi oljebransjen letetillatelser for 63 områder langs norskekysten. Tre av blokkene ligger innenfor foreslåtte verneområder og ti har så store naturverdier at alle miljøfaglige instanser har frarådet oljevirksomhet. Er strategien at Norge skal tømme alle oljelagre før klimafølger fremtvinger stans i all oljeproduksjon?
Legg igjen en kommentar