Ingeborg Gjærum, talsperson for uke 16, svarer på våre spørsmål

Uke 16

Ingeborg Gjærum (født 16. april 1985 på Stange) er en norsk miljøpolitiker. Hun var leder i Natur og Ungdom fra 2008 til 2009. Etter dette gikk hun over til å jobbe i Norges Naturvernforbund.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Da jeg var 17 år, flyttet jeg til Ghana i Vest-Afrika. Etter å ha kommet hjem derfra var jeg klar for å redde verden. Jeg anså Natur og Ungdom som det beste stedet å gjøre det. Klimaproblemet handler om solidaritet med verdens fattigste, og det å ta vare på jorda er helt grunnleggende:
Hvordan redde verden om det ikke er noen verden å redde?

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Det viktigste er vel at hele hverdagen min er å gjøre ting for å redde klimaet – hele dagen går til jobb og verv som på den ene eller andre måten
(forhåpentligvis) gjør sitt for å ordne opp. Av de private tiltakene trenger jeg ikke bil ettersom jeg bor i sentrum, jeg bruker lite strøm,
kjøper miljøvennlig mat og kildesorterer i den grad man kan drive med sånt i Oslo.

Hva er du mest redd for å miste?
Jeg er mest redd for at livsgrunnlaget for dem som har aller minst skal forsvinne. Noen steder skjer det allerede. Noen ganger er jeg redd jeg
skal miste motet, og ganske ofte gjør jeg det. Heldigvis kommer det kjapt tilbake.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg setter igang tidenes valgkampanje for meg sjøl, så jeg kan bli sjef i Norge og så kan bestemme over hele oljefondet. Med de pengene skal jeg investere i gode miljøtiltak som jernbane og fornybar energi, jeg skal gi penger til klimaforskning, gi AFP til Statoil-sjefene, bygge fornybar energi og miljøvennlig infrastruktur i fattige land. Resten skal jeg gi til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Knus en klimamyte!
Det spiller ingen rolle hva lille Norge gjør. Hvis Norge ønsker å spille en rolle i verden, har vi alle muligheter til å gjøre det. Verden trenger desperat noen som våger å gå foran og kutte i sine utslipp. Norge kan være et slikt eksempel og foregangsland dersom vi vil – og da kan vi bokse i en vektklasse over vår egen.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Om ti år tror jeg vi har en streng klimaavtale, jeg tror miljøorganisasjonene har vokst og at oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fremdeles ligger pent i ro under bakken.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Fossillobbyen. De som ikke har andre fremtidsutsikter enn fortsatt å investere mest mulig i fossil energiproduksjon. Å investere i slike prosjekter i dag, er å satse på at arbeidet for å stanse klimaendringene ikke lykkes.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Jeg har vel egentlig flest svar til ham. Men om jeg skulle spurt: Kan du love at ved valget i 2013 er norske klimagassutslipp lavere enn de var da du ble statsminister i 2005?

Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Nå må man holde oppe presset som ble bygget opp mot København, men samtidig er det helt avgjørende å vinne miljøsaker rundt omkring i alle verdens land. Man må peke på de konkrete miljøsakene – for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja – og man må sikre at vi fortsetter å vokse.

Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Norsk klimanettverk er et spennende initativ og et velkoment tilskudd til norsk miljøbevegelse. Ingenting er bedre enn å få flere med på laget.

< Tilbake til bloggens hovedside