Ukens talsperson Vegard Velle svarer på våre spørsmål

Uke 19

Vegard Velle er journalist og sitter i arbeidsutvalget til partiet Rødt. Han er medlem av styringsgruppen for Norsk klimanettverk.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Da jeg første gang fikk høre om klimatoppmøtet i København. Da skjønte jeg at alle mine forsøk på å unngå å ta inn over meg nok en fordervet side ved kapitalismen, måtte oppgis. Jeg forsto at det måtte bli en slutt på alt pratet, at mobiliseringen til toppmøtet hadde et potensial til å bli stor og at jeg like gjerne kunne kaste meg inn i det først som sist.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg er i snitt med på to mobiliseringsmøter i uka som har klimakrisen øverst på dagsorden, skriver endeløst antall med organiseringsmailer, jobber med søknader, ringer rundt og peser, hjernevasker venner og familie og leser det jeg kommer over.

Hva er du mest redd for å miste?
Guttene mine.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Tja, jeg betaler ned Hellas sitt utenlandslån. Neida, jeg setter av halvparten til et norsk fond som dekker halvparten av offentlige og private investeringer til fornybar energi. For eksempel utbygging av kollektivtransport, energiøkonomisering i bygninger, energi- og biometangassproduksjon fra søppel og kloakk, utbygging av vindmøller, solceller, småkraftverk og jordvarmeanlegg. Handel med klimakvoter og deponering av CO2 under bakken blir særskilt definert ut fra støtteprogrammet.

Så setter jeg av den andre halvparten til et internasjonalt fond, administrert av ledende klimaforskere, øremerket for å kompensere vekk ekstrautgiftene ved å erstatte kullkraftverk med fornybar energi.

De siste to prosentene går til et støttefond, ledet av meg, til organisasjoner og nettverk som jobber mot den globale oppvarmingen.

Knus en klimamyte!
Bortsett fra klimakvotebløffen og deponering av gass, også kalt månekræsjet, er jeg skeptisk til Redd, programmet for å bevare regnskogene. Risikoen er overhengende for at pengene vil ende opp som utpressingspenger i lomma på sterke loggingkompanier, som truer med å hugge ned regnskogen om de ikke blir kompensert økonomisk for å la være. Pengene burde faktisk heller rettes mot å fjerne makta til disse profitørene på utrydding av skog, levende CO2-banker.

Hvordan tror du verden er om ti år?
Omtrent som i dag, revet og slitt mellom the good side and the bad side. Mellom håp og krise. Eller mellom sosialisme eller barbari, som den tyske sosialisten Rosa Luxemburg formulerte det.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Profittmaksimeringen! Den logikken i vårt system som gjør at konserner og nasjoner setter kortsiktige profitter foran mennesker, miljø og langsiktighet. Profittmaksimeringen er sterkere enn det største og mest grisete konsern (fristende å si BP) og strekker seg lengre enn den mest bøllete klimanasjonen (les: USA).

Har du et spørsmål til jens Stoltenberg?
Hvis Norge skal utvinne olje og gass i Lofoten, hvorfor skal ikke USA få utvinne olje og gass i Alaska, Russland i Arktis, og Brasil i regnskogen sin?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Med utgangspunktet i prinsippet om at forurenseren betaler, vedtar vi at oljeselskapene må betale en CO2-avgift per liter olje og gass de pumper opp. Pengene går til utbygging av fornybar energi, som raskest mulig erstatter fossile energikilder i og utenfor Norge.

Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Mobilisere, mobilisere, mobilisere! Ikke minst i fagbevegelsen, som er den sterkeste sosiale kraften i Norge. Presset nedenfra må bli sterkere, slik at elitene føler seg tvunget til å handle.

Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg brenner for klimakampen.

< Tilbake til bloggens hovedside