Klima og helse på tallerkenen

Forfatter av innlegget: Lars Thore Fadnes

Klimaendringene og årsakene til global oppvarming er nå svært godt dokumentert. Det mange glemmer, er at klimaendringer ikke bare handler om temperaturer. Klimaet har i høyeste grad helsekonsekvenser, og uten et bærekraftig klima blir det ingen helse. Den globale oppvarmingen er i tidsskriftet The Lancet omtalt som den største trusselen mot global helse i det 21. hundreåret. Alvorlige helsekonsekvenser av klimaendringene som predikeres er sykdom på grunn av sviktende vannforsyning, tørke og sviktende matproduksjon, mer ekstremt vær, hetebølger, flom, havstigning og migrasjon.

Det haster med radikale tiltak for å forebygge alvorlige klimaendringer og begrense skadevirkningene på liv og helse. Vår menneskelige natur forsøker dessverre ofte å få oss til å ignorere det vi ikke liker. Som for eksempel å unngå atferdsendring, selv om vi innerst inne vet det er nødvendig. Endring må til, eller for å bruke ordene til David Lloyd George: ”Vi må ikke være redd for å ta et stort skritt av og til. Man kommer ikke over avgrunnen i to korte hopp.” For å medvirke til at helsekonsekvensene av klimaendringene ikke blir ignorert, er ’Norsk nettverk for klima og helse’ etablert.

Nettverket består av personer og institusjoner som tar helsekonsekvensene av klimaendringene på alvor, og som ønsker å bidra til at skadene forebygges. Gjennom det nyetablerte nettverket vil vi engasjere til miljømessig ansvar og handling ved å måle og redusere personlige CO2 utslipp, og ta initiativ for å stimulere individer, organisasjoner og institusjoner, spesielt innen helsesektoren, til å redusere CO₂-utslipp. Videre er formålet å informere om helsekonsekvensene som vil følge av klimaendringene og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. På denne måten ønsker vi å påvirke politikere og andre viktige beslutningstakere til å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslipp raskt nok til å forebygge alvorlige helsekonsekvenser. Nettverket utgir det elektroniske tidsskriftet ’Bærekraftig helse’.

Norsk nettverk for klima og helse har nå nettopp gitt ut femte utgave av dette tidsskriftet og vi tror dere kommer til å sette pris på utgaven. Dette nummeret av Bærekraftig helse – Klima og helse på tallerkenen – har et særlig fokus på mat. Hva vi legger på tallerkenen er nemlig noe av det som har størst betydning både for klimaet så vel som for vår egen helse. Utgaven inneholder spennende innlegg om matproduksjons effekt på klimaet, helseeffekter av frukt og grønt, tilrettelegging for gode vaner, info om et innspill til Utenriksdepartementet og litt om fysisk aktivitet og friluftsliv som medisin for en frisk kropp og et sunt sinn.

Både matproduksjonen i seg selv og plassforbruket varierer i stor grad mellom ulike typer mat. Husdyrproduksjonen står alene for 18 % av de globale menneskeskapte klimagassutslippene – mer enn hele transportsektoren. Tallene for Norge er også tilsvarende. Husdyrproduksjonen har ikke bare betydelige klimautslipp. De er også ansvarlig for størstedelen av vannforbruket i verden og en stor andel av verdens arealbruk av dyrkbare områder. Mye av dette er på områder hvor regnskog hugges ned, noe som har katastrofale konsekvenser. Norge kunne vært selvforsynte med mat, men på grunn av at vi i stor grad satser på husdyrhold er situasjonen at vi er nettoimportør av rundt halvparten av maten vi spiser og legger ytterligere press på verdens matproduksjon i en verden der mange nå rammes av sult. Kaisa Hautala kommer inn på disse aspektene i sin artikkel om hvordan vi kan spise verden bedre.

Det som også er spennende, er at det kommer fram stadig flere fordeler ved å spise mye av den mest klimavennlige maten. Siv Kjølsrud Bøhn har forsket på effekten av et økt inntak av frukt og grønnsaker og forteller om hvordan dette kan ha mange store positive helseeffekter, som for eksempel redusert risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer. Dette gjelder både hjerte- og karsykdom, Alzheimers sykdom, diabetes type 2 og enkelte krefttyper. Mye tyder på at det er en miks av mange ulike stoffer i planter som bidrar til denne effekten, og ikke bare enkeltstoffer. Dette kan forklare at mange studier der man har studert effekten av tilskudd av enkelte antioksidanter har hatt lite effekt, noe dere får lese mer om i artikkelen om frukt og grønt som medisin.

For å få et sunt og klimavennlig kosthold vil det for mange være nødvendig med en del endringer i egne vaner og mønstre. Det er nettopp hva vi gjør i hverdagen som teller mest. Gunhild Stordalen skriver om hvordan ”kjøttfri mandag” kan være en god start mot et sunnere og mer klimavennlig kosthold. I mange land er faktisk ”Meatless Monday” blitt et kjent og kjært konsept – og mange storbyer har allerede gjort en solid innsats for å få en alternativ mandagsmeny i kantiner og serveringssteder.

I dette nummeret av Bærekraftig helse finner du også en artikkel av Sigmund Hågvar om fysisk aktivitet og friluftsliv som medisin for en frisk kropp, et sunt sinn og et bedre miljø. Vi presenterer også noen ferske studier viser også at bysykling bedrer helse og gir færre dødsfall.

Norsk nettverk for klima og helse har nylig kommet med et innspill til Utenriksdepartementet i forkant av klimaforhandlingene i Durban og støttet opp under britisk uttalelse for handling mot klimaendringene. Du kan også lese mer om dette i denne utgaven.

Norsk nettverk for klima og helse vil 15. desember holde årsmøte i Oslo der vi legger opp kursen for videre arbeid i 2012. For øvrig vil vi i begynnelsen av 2012 kåre ”Årets hverdagshelt for klima og helse 2011” der du kan nominere kandidater.

Til slutt kommer en ny oppfordring til dere alle om å videreformidle at klimaendringene handler om mer enn bare temperaturendringer. En måte å gjøre dette på er å videresende tidsskriftet til venner og kjente eller skrive ut en versjon som kan legges på legekontoret eller på sykehuset. Kanskje aller viktigst er det at vi alle går foran som gode eksempler i hverdagen. Skal vi få en bedre verden, trenger vi nemlig å ta i et tak alle sammen!

Vi vil for øvrig varmt anbefale medlemskap i nettverket (som er gratis). Du vil da motta tidsskriftet ’Bærekraftig helse’ elektronisk 4 ganger i året. Innmelding kan gjøres på våre nettsider: http://innmelding.klimaoghelse.com/

Tidsskriftet Bærekraftig helse er tilgjengelig på følgende nettside:

http://barekraftighelse5.klimaoghelse.com/

Du finner også de tidligere tidsskriftene på:

http://tidsskrift.klimaoghelse.com

Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!

Resultat av første fase i manuskonkurransen

De tre finalistene som får produsert filmen sin til en verdi av minimum 250 000 kr. er:

”Det var en gang…” av Sindre Gundersen
”Generasjon Y” av Anne Marte Stange Smedbye
”Helt normalt” av Kjersti Wøien Håland

Juryen bestående av Per Espen Stoknes, Ingrid Bolsø Berdal, Roar Uthaug og Synnøve Macody Lund sier følgende om bidragene: Juryen er imponert over bidragene som har kommet inn til Ditt 2062. Tematisk variasjon på bidragene er stor, men mange kunne også samles inn i ulike kategorier. Eksempelvis har flere tatt for seg ”naturghettoene,” som absolutt vil være en realitet. De tre finalistene juryen plukket ut tar for seg ulike sider av hvordan verden ser ut med utgangspunkt i de klimatiske utfordringene. Stoknes, Berdal, Uthaug og Lund er sikre på at disse bidragene vil utgjøre tre gode filmfortellinger om hvordan norsk ungdom ser fremtiden.

Jeg ble overrasket over hvor mange som trakk konsekvensene av klimautfordringene til den ytterste mellommenneskelige konsekvens, og oppfattet dette som den største dystopie: At dersom miljø og klima ødelegges vil menneskene sannsynligvis bli veldig isolerte, kompetitive og, ja- faktisk umenneskelige. Jeg syntes det var tankevekkende og flott at mange valgte å fortelle om dette.
- Synnøve Macody Lund

I tillegg valgte juryen å gi fire bidrag hederlig omtale
disse er:
”Værbitt” av Sverre Aune og Oskar Brevik
”Usunne forhold” av Randi Liodden
”Den siste kaffekoppen” av Martin Øsmundset
”Green room” av Nanne Charlotte Sørvold

Postet med hilsen fra

Tine Tyldum
Prosjektleder, filmkonkurransen Ditt 2062
tine@ditt2062.no

Følg den neste fasen i konkurransen på Ditt2062, facebook og twitter.

Omkring 70 personer kom til Håndverkeren 19. januar for å høre forskningsdirektør Knut Alfsen fra CICERO, biolog Dag O. Hessen fra UiO og filosof Arne Vetlesen fra UiO diskutere hvordan og hvorfor vi er på vei mot 4-graderssamfunnet.

Dag O. Hessen

4-graderssamfunnet er uunngåelig
Knut Alfsen påpekte at det ikke er et spørsmål om hvis, men når vi når en global gjennomsnittstemperatur som er 4 grader over det førindustrielle nivået. Han forklarte at for å hindre dette vi må kutte alle utslipp nå og bli et nullutslippssamfunn, men at han ikke anså det som realistisk at vi får det til med dagens kurs. Uansett hvilke temperaturmål vi ønsker å ende på er vi nødt til å kutte alle utslipp for å stabilisere temperaturen. Selv en 90 % reduksjon er ikke nok til å stabilisere temperaturen i det lange løp.

Hvor galt kan det gå?
Dag O. Hessen eksemplifiserte mulige biologiske scenarioer som kan utspille seg når temperaturene øker. Han viste til de selvforsterkende biologiske tilbakekoblinger som kan forekomme når temperaturen når visse punkter. Han trakk frem økt innvandring til av nye, eksotiske arter – noen vil vi være fornøyde med, andre vil bli mindre populære. Han forklarte hvordan lokale og regionale økosystem kan endres dramatisk i spesielt sårbare områder og økt forsuring av havene rammer mange skalldyr og korallrev. Han mente de biologiske prosessene i større grad enn noen andre påvirker klimaendringene.

Det som er bra for økonomien er dårlig for naturen
Arne Vetlesen fortalte om vårt etiske ansvar og problematiserte dette. Han stilte spørsmålet om hvorfor utslipp og våre vaner fortsetter som før selv om det er stor kunnskap og dokumentasjon som beskriver de negative konsekvensene av dette. Videre poengterte han at det vi har sett av utviklingen så langt viser at det som er bra for økonomien er dårlig for naturen og omvendt. Han konkluderte med at problemet er så dypt som et problem kan være fordi det er knyttet til vår livsform og vårt natursyn, der mennesket er det eneste som har egenverdi.

I debatten som fulgte var det høy temperatur og mange i salen brakte gode poeng og spørsmål til debatten. Professor i kriminologi Nils Christie fra Besteforeldreaksjonen kom med en tankevekkende observasjon: Vi er så låst på tanken om vekst at vi ser på utviklingen som et tog som alltid går fremover, og glemmer at vi kanskje burde gått av på et tidligere stopp.

Norsk klimanettverk ønsker å takke alle de oppmøtte, Concerned Scientists Norway og ikke minst foredragsholderne.

Oppdatering 24.01.2012:

Nå har vi lagt ut Knut H. Alfsens innledning fra debattmøtet om 4-graderssamfunnet: http://www.youtube.com/watch?v=p1sHFlWVrhk

Dag O. Hessens innledning fra debattmøtet om 4-graderssamfunnet er også lagt ut: http://www.youtube.com/watch?v=UUx3sJ9AB6I

Grunnet tekniske problemer med kameraet fikk vi dessverre ikke tatt opp Arne Johan Vetlesens innledning.

Følg oss på Facebook og Twitter

Ditt2062, i samarbeid med filmport.no, har lansert en mentorordning frem mot fristen går ut 15. januar!

Her kan deltagere sende inn spørsmål om deres idé eller manus og få hjelp av blant annet Thomas Seeberg Torjussen (Koselig med peis) og Ragnhild Tronvoll (Sykt lykkelig).

I tillegg er den første foredragsvideoen (1:4) i serien om manusforfatting nå lansert!  Tiltenkt å hjelpe de av dere med et hav av gode ideer, men lite erfaring med manusforfatting. Frykt altså ikke. Skulle du stå fast på det tekniske, er det god hjelp å få.

– Det er regjeringens politikk at klima aldri skal styre oljepolitikken, uttaler oljeminister Ola Borten Moe. Oljeministeren vet å sette spor etter seg.

Konflikt med miljøbevegelsen, kritikk av EUs miljøpolitikk og nærmest betingelsesløs støtte til Statoils svært tvilsomme oljesandprosjekt i Canada er bare noen av debattene han har utløst.

Denne gangen har han likevel gått et langt skritt lenger. Norske regjeringer har til nå hatt som uttalt politikk at å redde klima er viktigst. Norge har sluttet seg til målet om maks 2 graders temperaturøkning utover førindustrielt nivå. Ikke at man har gjort så mye med det, men den grunnleggende holdningen man har kommuniser, har vært at dette er viktig. Til og med viktigst.

Om ikke statsministeren raskt rydder opp i dette og tydelig tar avstand fra sin statsråds uttalelse, er det ingen annen konklusjon å trekke enn at Norge har tatt nok et skritt i retning av å legge bort klimaarbeidet. Vi gir heretter absolutt full gass og forkjørsrett for oljeindustrien. Flere har sagt at da Statoil ble etablert, var Norge et land med et eget oljeselskap. Nå ser det mer ut som om Statoil er et oljeselskap med et eget land. Borten Moes uttalelse understreker enda tydeligere at all olje skal opp og gjøres om til kapital. Nå. Eller i alle fall så snart som overhodet mulig.

At 2-graders målet ikke kan nås uten at en betydelig del av det oppdagede fossile karbonet forblir i bakken, ser ikke ut til å plage regjeringen. Som statsministeren sa: «Canadas utslipp er Canadas ansvar». Selv om jobben gjøres av Statoil med en stri kapitalstrøm inn i det norsk oljefondet?

Forestillingen om at vi er et foregangsland; best og flinkest der det gjelder mest, forvitrer for hver dag som går. Vi som har mer enn noen generasjon i noe land noen gang har hatt, stjeler fra så vel verdens fattige som fra våre egne etterkommere.

Grønn hverdag[...]

Skrevet av Inge Olav Fure

Generalsekretær i Norsk Klimanettverk

Artikkelen er opprinnelig publisert i Dagsavisen Nye Meninger.no