Fleip eller fakta?


Artikkelen forfattet av Terje Osmundsen, viseadministrerende direktør i Scatec Solar.

Terje Osmundsen

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) vil utfordre miljøbevegelsen med fakta. Hos departementet fant jeg en rekke teser som dels bygger på faktafeil, dels er udokumenterte.

Oljedebatt. Ola Borten Moe må gjerne kalle den nye oljeekspansjonen for næringspolitikk, energipolitikk eller utenrikspolitikk, men miljø- og klimapolitikk er det ikke. Tilliten til demokratiet er ikke tjent med politikere som seiler under falskt flagg.

Tese 1: «Selv i FNs 2-gradersscenarie vil oljeetterspørselen øke i flere tiår.»

Fakta: IEAs har beregnet at skal 2-gradersmålet nås, må verdens samlede etterspørsel av olje nå toppen før 2020, og falle til under dagens nivå rundt 2035. Et av de største hindre for å nå målet, er at de oljeproduserende landene fortsetter å pumpe opp stadig mer olje. Høy oljepris er nødvendig for å stimulere omleggingen til fornybar energiproduksjon.

Tese 2: «Det er bra for miljøet at Norge finner og produserer mer olje og gass, siden vi har den mest miljøvennlige oljesokkelen i verden.»

Fakta: Tesen er ikke dokumentert. Faktum er at CO{-2}-utslippene ved norsk oljeproduksjon (pr. produsert enhet) lenge var på vei ned, nå er de på vei opp. Hovedårsaken er at vi nå prøver å hente ut den siste oljen, mens man tidligere lot de mindre tilgjengelige ressursene bli liggende. Sett fra klimaets side, er trolig mer olje fra Midtøsten å foretrekke fremfor økt produksjon på norsk kontinentalsokkel. Hvis departementet har annen dokumentasjon, bør de dele den med offentligheten.

Tese 3: «Alternativene til norsk olje og gass er brunkull i Polen, Tyskland og andre deler av verden.»

Fakta: Borten Moe blander sammen olje og gass. Norsk olje har null effekt på kulletterspørselen i Tyskland. Derimot er det riktig at økt norsk gasseksport kan redusere kullforbruket i Europa. Men de nærmeste årene er de lave gassprisene og kapasiteten i rørene som begrenser gasseksporten fra Norge, ikke politikken eller miljøbevegelsen i Norge.

Tese 4: «Det er svært vanskelig å se for seg at markedsandelen for fossil energi vil reduseres vesentlig de nærmeste tiår.»

Fakta: Utsagnet betyr i praksis at Borten Moe avskriver muligheten for at verdenssamfunnet kan nå 2-graders målet. Ifølge IEA krever målet at andelen fossil kraftproduksjon må falle fra dagens rundt 65 prosent til 45 prosent i 2025, og under 30 prosent i 2035. Flere land er godt i gang med omleggingen. Ifølge Der Spiegel klarte vind, bio og sol å øke sin andel av det tyske strømforbruket fra 18 til over 20 prosent i årets seks første måneder, sammenlignet med 2010. Nå er Merkel-regjeringens nye ambisjon hele 35 prosent i 2020. California har nylig vedtatt en lov som øker kravet til hele en tredjedel av strømproduksjonen i 2020. Kina snakker om å løfte ambisjonen fra 15 til 20 prosent fornybar innen 2020, og vil om få år investere like mer i grønn energiproduksjon enn de gjør på kull.

Tese 5: «Solkraft er 6 ganger dyrere gasskraft.»

Fakta: Produksjonskostnadene ved solkraft er rundt 15 eurocent pr. kilowattime i det sørlige Europa, ikke 30, slik det står i tabellen «Langsiktig grensekostnad for kraftgenerering i Europa» som meldingen viser til. Der det står det heller ikke at kostnadene ved solkraft faller fem–ti prosent årlig, mens kostnadene ved fossil produksjon øker. I 2020 er solkraft trolig billigere enn gasskraft mange steder i verden.

Tese 6: «Norge er et foregangsland på fornybar energi, med veldig ambisiøse målsettinger.»

Fakta: Norge var et foregangsland da vi bygget vannkraften, i dag er vi Europas sinke. Mens resten av EU-landene har påtatt seg forpliktelser om å øke andelen fornybar energiproduksjon med rundt 15 prosent innen 2020, har Norge etter fire års forhandlinger blitt enige med EU om at den norske andelen skal økes syv–åtte prosent til 67,5 prosent. I Tyskland betaler strømforbrukerne et tillegg på 3,5 eurocents – ca. 28 øre – pr. kilowatt for å dekke merkostnadene ved å fase inn grønn energi. I Norge har vi knapt begynt omleggingen. Avtalen om elsertifikater inngått med Sverige kan forhåpentlig gi en ny giv, i likhet med myndighetenes ambisjoner om å styrke overføringsnettet for norsk strøm til Europa.

Skal man forstå Borten Moes utelatelser og fordreining av fakta, er det nærliggende å sitere Karl Marx: Det er produksjonsforholdene – samfunnets basis – som bestemmer utformingen av ideologien og politikken – samfunnets overbygning, skrev han. Det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt: deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet, skrev Marx.

Kappløp om ressurser.

Det vi nå er utsatt for, er et storstilt prosjekt for å tilpasse den norske politiske bevisstheten til vår nye basis som noen har kalt «gullrushet» i nord. Gigantavtalen mellom Exxon og Russland inngått i forrige uke, illustrerer at kappløpet om de enorme ressursene i arktiske strøk har startet for fullt. Jo mer global oppvarming, dess billigere blir det å oppdage og produsere oljen i nord.

 

Publisert i Aftenposten 6. september 2011.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *