Elin Øyen Vister er en norsk lydkunstner, komponist og artist. Hun har studert lydteknikk, musikkteknologi og populærmusikkvitenskap i Norge og England. Nå tar hun en Master på Kunstakademiet i Trondheim, hvor hun følger det skandinaviske studie- programmet Nordic Sound Art. Hun er også kjent under artistnavnet DJ Sunshine. Elin Øyen Vister jobber med field-recordings, komponering av elektroakustisk og eksperimentell elektronisk musikk og improvisasjon live. Hun er interessert i det akustisk/økologiske perspektivet og utforsker hvordan naturlige lydmiljøer forandres, og til og med forsvinner, som et resultat av klimaendringer og endringer i naturen og samfunnet.
Elin skrev sammen med Maja Solveig Kjelstrup Ratkje kronikken «Statoils skitne penger«, publisert i Aftenposten 18.03.2011. Se også Elins hjemmeside childofclang.com der du bl.a kan lese om et sjøfuglprosjekt Elin er optatt av.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Det gikk vel allerede opp for meg en gang i barndommen og først mer aktivt etter at jeg flytta fra Oslo til Kjerringøy i Nordland. Jeg vokste opp på Veitvet i Groruddalen nær Lillomarka og blei dratt ut på skitur og andre turer så ofte foreldra mine hadde fri. Alle ferier var ut i naturen. Fra teltturer i Lillomarka, fisketurer på Vestlandet hos mormor, fjellturer i Jotunheimen og på hytta på Blefjell. Urørt og reint natur har vært viktig for meg så lenge jeg kan huske og jeg tror vår første aksjon var retta mot å sette opp strøm master i hytteområdet på Blefjell. Vi ungene gjemte unna alle midlertidige påler. Vi var også veldig bekymra for vår egen lille Veitvet skog som langt inn på 90-tallet hadde Alna elva full av forurensning rennende gjennom seg. Det stinka kloakk i skogen vår men blomstrene blomstra. Det plaga oss at naturen måtte lide pga menneskene.
Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg kan få sjansen til å minne alle på at det biologiske mangfoldet i verden minsker kraftig pga klimaendringer. I Norge har for eksempel langs vår vakre kyst omtrent 25 % av sjøfuglbestanden i verden, og det er et stort ansvar. Mange av artene som Krykkje, Lomvi, Lunde, Alke, Teist og mange flere er på den norske rødlista og både Lomvi og Krykkje blei lista som svært trua i 2010. Lundene på Røst har ikke fått fram et ungekull siden 2006. Det står like ille og verre til med Lomvi og Krykkje. Og det er ikke bare på Røst dette skjer. Tendensene er de samme langs hele norskekysten med få unntak. Bestanden av Lunde har gått ned med mer enn 70 % sien 1979. På Vedøy på Røst tror jeg det er så ille som at hele Lomvi-bestanden er borte. Det er ikke nok mat i havet. Sjøfuglen spiser alt fra krill til fiskeyngel av forskjellig slag (tobis, sild, torskeyngel, etc.) og det har vært mange dårlige matår nå. Det er derfor sjøfuglene sliter, i tillegg til utfordringer knytta til forskjellig forurensning i havet, temperaturforandringer, mulig overfiske osv, osv. Det er dette forskerne prøver å finne ut av. Jeg kan anbefale alle å ta en titt på SEAPOP hjemmeside. SEAPOP veldig innholdsrik og spennende nettside som viser alt om kartlegging og overvåkning av Sjøfugl i Norge.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Absolutt ikke nok. Men jeg skal bli litt bedre for hver måned som går. Jeg jobber med å bevisstgjøre meg selv og ta det alvorlig. Det er en transformasjon. Man må være sterk. Det krever litt mot til å stå imot forbrukssamfunnet. Men jeg tenker at mange bekker små gjør en stor å også gjør jeg små ting. Jeg resirkulerer som en tullekjerring. Jeg reiser mer og mer kollektivt. Lader opp batterier. Bruker bilen lite. Jeg bruker sparepærer. Jeg prøver å spise mest mulig kortreist og økologisk mat. Vanskelig for en fattiglus, men jeg prøver. Bor i et hus med varmepumpe. Det er en glede. Jeg sparer på strømmen. Jeg spiser lite eller ikke kjøtt, og kjøper nesten bare brukt tøy. Jeg øver meg på å forbruke minst mulig. Kjøpe mindre. Eie mindre. Mitt neste mål er å få meg en el-scooter eller el-bil. Pluss at jeg skal prøve å bli mindre avhengig av oljeskapte produkter. Har du noen gang tenkt på hvor mye olje det er i tingene rundt deg? Det var en fin performance under Folkeaksjonens markering i Svolvær i februar. Tre kunstnere hadde laget en gruppe for anonyme petroholikere. Det var faktisk ganske trist å skjønne hvor bundet vi er til biprodukter av olje. Jeg drømmer om å bli et framtidsmenneske og leve et bærekraftig liv.
Hva er du mest redd for å miste?
Urørt, rein natur og biologisk mangfold på hele kloden. God plass. Natur uten mennesker.
Hvem er din største klimahelt?
Arne Næss kanskje. Han grunnla dyp-økologien, som jeg prøver å leve etter, og hvis filosofi har gitt inderlig resonans hos meg. At vi er natur, at vi er av jorden og at vi aldri må tro vi er mer verdt enn noen annen levende organisme. Nordamerikanske indianere som levde i pakt med naturen i sin tid, har jeg dyp respekt for. Så er jeg evig takknemlig og blodfan av både Folkeaksjonen, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Bellona, Grønn Hverdag, Framtiden i Våre Hender og andre naturvernere og naturvernorganisasjoner i inn- og utland! De står på for kloden og hjelper oss å tenke klart. Og så klart alle de ildsjeler som frivillig har forsket på sjøfugl i Norge lenge før det var et nasjonalt satsningsprosjekt.
Hvilken sak brenner du mest for?
Alle saker, men i det siste har jeg brent sterkest for Folkeaksjonen mot Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Og la meg føye til at jeg personlig vil at vi skal trappe ned og stoppe all olje og gassutvinning snarest. Det er jo krise, for farskern. Når skal menneskene våkne opp og forstå det? Krise krever krisetiltak. Når det er sagt, ønsker jeg inderlig at vi legger om verdensøkonomien til en kretsløpsøkonomi. Og at vi forsøker å stoppe befolkningsveksten og setter inntektstak og forbrukstak. Kanskje det må til en kollektiv hypnose av hele verdens befolkning for å få dette til, men det er verdt det.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Gjennomføre dyptvirkende miljøtiltak i land der norske oljeselskaper har skitna til naturen. Til å verne mest mulig naturområder globalt og til å utvikle bærekraftig fornybar energi for hele verden. Gjennomføre en landsomfattende miljøaksjon som innebærer at alle husstander vurderes og kurses. Gratis. El-bil til folket. Få alle folk i alle andre land med på dette. Vi må samarbeide. Det må bli lovpålagt å innføre miljøsparende tiltak i hverdagen til vi har oppnådd en virkelig forandring.
Knus en klimamyte!
At miljøforandringene ikke er menneskeskapte. At vi ikke kan være en velferdsstat uten olje.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Enda verre. Dessverre. Men jeg har trua på folk altså. At fornuften skal seire til slutt. Jeg må ha trua ellers orker jeg ikke dette kjøret. Det er smertefullt. At den intelligensen som finnes i naturen overkjøres av de dumme, griske menneskene. Det må skje en større forandring snart. Makthaverne må lytte til folkene. Det er vakkert å se alle menneskene som engasjerer seg og dedikerer livet sitt. Det gir håp og inspirasjon til å tro at vi er kommet mye lengre om ti år.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Menneskenes makthavere. Kapitalismen og menneskene som er slaver av den. Det vil si hele jorda mer eller mindre. Kortsiktig suksess på bekostning av langsiktige konsekvenser.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hundre! Når skal vi gå inn i en grønn framtid og bli en miljønasjon? Når skal dere samarbeide med deres egen befolkning om å få dette til? Når skal vi bryte med oljetiden og stoppe utvinninga og oppløse Oljefondet? Fordele ressursene i hele verden? Når skal vi tørre å være blodærlige og stoppe kapitalismens krefter som aldri kan bli bærekraftige? Når skal dere satse mer på forskning og utvikling av fornybar energi? Når skal dere forby Statoil å drive uetisk virksomhet? Når skal dere våkne opp???
Nevn en klimalov du gjerne ville følge
Alle som en. Jeg er glad for den nye naturmangfoldloven som kom i fjor. Det var en seier. Vi må få mer. Også til havs .Vi må bli strengere og flinkere til å hjelpe alle folk og oss selv til å få sjansen til å bli miljøvennlige. Kanskje vi må ha strenge lover og regler en periode så folk tvinges til forandring? Jeg tror jo at folk ville valgt riktig hvis de ikke hadde vært så hjernevaska. Vi er hjernevaska.
Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Jeg tenker at det ser mørkt ut og blir stadig fortvila over all verdens dumskap og ondskap, men men det er feigt å gi opp. Å tenke positivt gir positive ringvirkninger. Så vi må overvinne apatien! Sammen er vi sterke. Og jeg prøver hver dag å si til meg selv som Gandhi sa: ”Be the change you want to see in the world”.
Legg igjen en kommentar