Jan Martin Norman er født i 1968 og kommer fra Harestua utenfor Oslo. Siden 2003 har han jobbet i Greenpeace. De siste tre årene har hans hovedfokus vært på Statoil og tjæresand.
http://www.vieierstatoil.no/trekk-statoil-ut/
Martin har klokketro på at Statoil snart må trekke seg ut av tjæresanden. Når han ikke har hodet fullt av tjæresand, jobber han som skitrener og sikkerhetsansvarlig for dansekompaniet Frikar. Martins motto: Elsker vinter – hater tjæresand!
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
På nittitallet jobbet jeg i flere år som brefører og skilærer ved et sommerskisenter på Island. Jeg så med egne øyne at isbreen ble mye mindre for hvert år. En av de jeg møtte der var en av de fremste isbreekspertene på Island. Vi hadde flere lange og gode diskusjoner rundt årsakene til at isbreene på Island ble mindre for hvert år. Det var nok de samtalene som var starten på mitt engasjement i klimasaken spesielt. Mange av breene på Island ligger over gamle vulkaner – hva skjer når breene smelter, vekten blir borte og landet over vulkanene hever seg? Da kan Eyjafjallajökull bare bli en liten parentes i historien…
Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?
Det var hyggelig å bli spurt. Hvis vi vil vinne klimakampen er det viktig å bygge allianser både vidt og bredt: Norsk klimanettverk er et viktig sted i så måte.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg jobber med klima og energi i Greenpeace, så mye av hverdagen min går med til klimaarbeid. I tillegg tar jeg tar tog så mye som mulig og er bevisst på hva jeg kjøper og forbruker.
Hva er du mest redd for å miste?
Optimismen. Jeg er redd for å miste troen på at det går an å implementere bærekraftige energiløsninger tidsnok.
Hvem er din største klimahelt?
Ingen spesielle, men heldigvis finnes det mange klimahelter både innen miljøbevegelsen, politikken, industrien og næringslivet: det gir grunn for optimisme.
Hvilken sak brenner du mest for?
Akkurat nå er det å få Statoil ut av tjæresanden. Det er fullstendig meningsløst at Norge og Statoil skal være involvert i utvinningen av en dårlig og skitten fossil ressurs i Alberta, Canada. Det er i tillegg både flaut og pinlig. Verden trenger ikke flere fossile ressurser som vil fyre opp under klimabålet, men bærekraftige energiløsninger. Ved å involvere oss i tjæresand er vi med på å legitimere utvinningen av tjæresand, samtidig som vi bidrar til å minske mulighetene for å finne de riktige løsningene på verdens energiutfordring tidsnok.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg ville brukt det meste på forskning og utvikling av bærekraftige energiløsninger. Og så litt på bedre tilrettelegging for klimatiltak i Norge.
Knus en klimamyte!
Verden behøver ikke å finne flere fossile ressurser for å møte verdens økende energibehov!
Greenpeace-rapporten Energy (R)evolution viser hvordan verdens energibehov kan møtes med fornybar energi og energieffektivisering.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Jeg tror det foregår en global energirevolusjon. Innen ti år ser vi at vi kommer til å klare de målene som klimaforskerne mener er nødvendige for å unngå en katastrofe.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Politisk feighet. Jeg mener at politikere med korte horisonter er den største trusselen for klimaet i dag. Så lenge klimakatastrofen er noe som ligger mer enn en valgperiode frem i tid virker det som om det er vanskelig å få til de politiske tiltakene og prioriteringene som er nødvendig. Vi kan skylde på olje- og kullindustrien, men de opererer som regel innenfor de lover og regler som politikerne har satt.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Kjære Jens, har du forstått at din ansvarsløshet i forhold til Statoil og tjæresand fullstendig undergraver din troverdighet i alt klimaarbeid du og Norge gjør internasjonalt?
Nevn en klimalov du gjerne ville følge
Vet ikke om noen spesielle klimalover jeg ville følge, men vil følge alle som blir vedtatt. Det er viktig at det kommer på plass en klimalov som effektivt regulerer klimagassutslippene i samfunnet. Gode intensjoner er ikke nok. Klimagassutslipp må lovreguleres for at vi skal få til de nødvendige løsningene raskt nok.
Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Nå er det viktigere enn noen gang at vi står samlet i kampen for en rettferdig, ambisiøs og bindende klimaavtale. Hvis alle gode krefter samler seg om dette vil vi få den globale avtalen som er helt nødvendig for å unngå en katastrofe.
Legg igjen en kommentar