Dagens klimaprofil – Rasmus Hansson

Rasmus Hansson er født i 1954 og har vokst opp i et hjem med mye moralsk engasjement og mange meninger om politikk og bruk av natur. Han sier dette gjorde det vanskelig for ham å la være å bli miljøverner og biolog. Han fikk sin utdannelse på 1970 – 80-tallet. Arbeidet etterpå har gitt ham fartstid i flere deler av norsk innen- og utenriks forvaltning, samt i kalde og varme deler av verdens natur, fram til WWF-jobb fra 2000. Se WWF.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Jeg skjønte det da jeg lærte meg miljøvern på 70-tallet og kjente det i magen da skiføret forsvant utpå ’80-tallet.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?

Fordi jeg er bløthjerta og svarer ja på for mange forespørsler.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg flyr og har bil og er ingen klimahelgen. Men sykler en god del, fyrer med selvhogd ved og dropper en del reiser. Og så prøver jeg å forandre Norges og jordas klimapolitikk.

Hva er du mest redd for å miste?De tre ungdommene mine.

Hvem er din største klimahelt?

Mange! I dag kan vi for eksempel ta Jens Ulltveit-Moe. Han sier helt koko ting om for eksempel natur, men er en stor­kapitalist som investerer og har mage til å tape en masse penger på klimateknologi. Den rette sorten rike, trassige risikosøkere er uhyre viktige pionerer for private klimainvesteringer.

Hvilken sak brenner du mest for?

Altfor mange. Akkurat nå: At Norge må innføre en Klimalov som forplikter enhver regjering juridisk til å gjennomføre vedtatte utslippskutt år for år.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Investerer i bærekraftig klimateknologi, mest i Kina og i bevaring av vitale naturtjenester, mest i Afrika.

Knus en klimamyte!

Viktigste myte å knuse er den om at vi kan løse klimaproblemet ved å tråkke klampen i bånn på fornybarutvikling og glemme naturhensyn. Klimaproblemet er IKKE at det blir varmere. Klimaproblemet er at oppvarmingen ødelegger natur og naturtjenester som mennesker til sjuende og sist ikke vil greie seg uten.  Fornybarløsninger må ikke bare være fornybare men også bærekraftige. Klimaløsninger som heller naturen ut med badevannet løser ingenting.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Investering i og marked for klima- og fornybarteknologi har økt med sjumilssteg fordi disse teknologiene ganske enkelt er blitt bedre enn tradisjonelle teknologier og markedet er blitt selvdrevet. USA, Kina, Brasil og EU har fått kraftige reguleringer og rammebetingelser for å kutte utslipp i fordi disse landene har hatt lokale værkatastrofer, som sannsynligvis skyldes global oppvarming, og som har gitt høye dødstall og enorme materielle tap. Disse katastrofene snudde over natta opinionen i favør av tiltak for kraftige utslippskutt.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Den selvbekreftende politiske bakevja som går ut på at folk ikke tror politikerne mener alvor med klimapolitikken og politikerne ikke tror folk vil ha klimapolitikk. Ansvaret ligger hos politikerne som har lovet en klimapolitikk og latt seg velge til maktposisjoner for å gjennomføre den. Nå må de ta sjansen på å ta velgerne på alvor. Resultatet av dagens mangel på konkrete klimapolitiske tiltak i norsk hverdag er at folk får stadig mindre tro på at klimaproblemet er så alvorlig som politikerne sier.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

”I tillegg til å sikre stortingsfleretall for å innføre en klimalov, hvilke tre tiltak vil du gjennomføre i Norge 2011 som får nordmenn til å skjønne at klimapolitikken nå er alvor og gjelder hver og en av oss?”

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Den kommende norske Klimaloven samt LSFBMH50 (Loven Som Forbyr Biler Med Høyere CO2-utslipp Enn 50g/km)

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Vi må jobbe i hvert enkelt land med å mobilisere en opinion med klimaforstand som stemmer på partier som tar klimaansvar. Vi må få næringslivet i ledende land med på å kreve politiske rammer som gjør at de tør og må satse på klimateknologi. Vi må få utvalgte land, som Norge, til å vedta klimalover som forplikter og viser vei internasjonalt. Og vi må fortsette det langsiktige internasjonale arbeidet for en helt nødvendig, global klimaavtale.