Stikkordarkiv: BloggeOppmøte 5/12-7/12

Gledelig video-oppmøte i morgen!

Den verdensberømte klimaforskeren James Hansen (her avbildet under markeringen Klimasankthans i år) stiller opp på KlimaOppmøte i morgen via videolink fra USA. Han vil polemisere med Statoil om tjæresand kl 15.30.

Nå har vi en helt utrolig samling med personer som deltar som innledere på ulike møter. Sørg for at alle får det med seg. Bare se her:

James Hansen (amerikansk klimaforsker), Jostein Gaarder (forfatter), Pål Prestrud (direktør, Cicero), Rasmus Hansson (generalsekretær i WWF), Roar Flåthen (leder i LO), Dag O. Hessen (biolog), Robyn Eckersley (australsk professor), Cecilie Mauritzen (oseanograf og klimaforsker), Alexandra Bech Gjørv, (advokat og tidligere fornybardirektør i Statoil), Sveinar Kildal (miljødirektør, Elopak), Ivar A. Iversen (debattredaktør, Dagsavisen), Truls Gulowsen (Greenpeace), Hans-Aasmund Frisak (mediadirektør, Statoil), Arild Hermstad (leder i Framtiden i våre hender), Mette Newth (forfatter), Frode Fanebust (forfatter), Aleksander Melli (forfatter), Stein Guldbrandsen (AU-medlem i Fagforbundet), Andreas Ytterstad (medieforsker), Ellen Stensrud (førstesekretær i LO), Vegard Velle (journalist)

GE. Great Expectations.

av Ingeborg Gjærum (Naturvernforbundet)

Den som ikke har forventninger, blir heller ikke skuffet. Det kan synes å være strategien politikerne har brukt når de har varmet opp til det pågående klimatoppmøtet i Mexico. Tro ikke det kommer noen klimaavtale. Glem ikke hvor vanskelig dette er. Husk hvordan alt låste seg i København. Har de fortalt oss. Og vi har svart dem. Tro ikke at vi skrur ned forventningene. Glem ikke verdens fattigste, fremtidige generasjoner og naturen rundt oss. Husk at det er dem som taper mest, husk hva som står på spill.

Og det gjenstår å se hva ferden til Mexico gir oss av resultater. Om vi får de byggesteinene vi håper på, som kan gi et reisverk for det som kanskje kan bli en ny klimaavtale i Sør-Afrika neste år. Eller om det blir med store ord fra alvorstyngede menn i dress med bekymringsrynker i pannen. For det er de gode på, disse forhandlerne. Å fortelle om problemene, ord på ord på ord.

Og forkortelser. Om det ikke produseres nevneverdig med klimakutt i disse forhandlingene, blir det i alle fall produsert fortkortelser og nye ord. Et eget språk. Vi vil ha en FAB avtale (Fair, Ambitious, Binding). Vi følger nøye med på REDD (Reducing Emissions from Deforestation
and Forest Degradation). Vi krangler om CCS i CDM (Carbon Capture and Storage og The Clean Development Mechanism.) Hva skjer på LULUCF (Land use, land-use change and forestry.) Osv osv (og så videre, og så videre.) Er det møte i AWG KP eller AWG LCA (Ad Hoc Working Group on Further Commitments for Annex I Parties under the Kyoto Protocol eller Ad Hoc Working Group on Long-term Cooperative Action under the Convention)?

Les videre

Look to Norway!

Av Frode Fanebust, siviløkonom og forfatter av «Selvbedraget – Norge og klimakrisen»

Da president Franklin D. Roosevelt sa dette i en tale i 1942, var det uten snev av ironi. Hans poeng var  at Norge var en liten nasjon, men en stormakt på havet. Norsk tonnasje hadde stor betydning for de alliertes forsyning gjennom hele 2. verdenskrig, og med det gjenvant vi vår stolthet, etter forsmedelsen ved først å ha latt oss overrumple av et varslet overfall.

Norge er fortsatt et lite land, men i dag er vi både en atmosfærisk og en finansiell stormakt, begge deler som en direkte effekt av våre reserver av fossil energi. I dag vil jeg skrive litt om den førstnevnte rollen, i morgen følger jeg opp om mulighetene våre finansielle muskler gir.

Les videre

Karbondiett

Et bidrag til BloggeOppmøte signert «Camilla M.»

Jeg har ikke merket noe til den ennå, men i begynnelsen av 2010 fikk Norge en Klimakur. Det er en meny av 160 dietter som skal få ned vår CO2 vekt. Menyen er komponert ut fra de ulike samfunnssektorenes mulighet for reduksjoner.  Ellen Hambro som er sjefskokka bak menyen, som skal slanke det norske samfunnet. Ettersom enkeltmennesker står for om lag 85 % av klimagassutslippene, bør en slankekur som retter seg mot hver og en av oss også utvikles. Det er på tide at vi begynner å telle karborier slik slankere teller kalorier.

Jeg vil foreslå at Hambro ser til Giskes Næringsråd, og samler de beste klimaforskere, motivatorer fra  toppidrettssenteret og reklamebransjens kuleste formidlere i et Ernæringsråd for CO2.  I motsetning til Giskes råd, bør det være god plass for en engasjert Karbonprins Haakon. Ernæringsrådet skal inspirere, motivere og instruere nordmenn til historiens store slankedugnad. Årets slanker bør kåres som en idrettshelt og profileres som et nåtidens store forbilde.

Les videre

A Mexican standoff at Cancún

«The price of resignation is far too high.»

Robyn Eckersley er årets Arne Næss-gjesteprofessor, og oppholder seg i Norge til over nyttår. Tirsdag deltar hun under stormøtet på Folkets Hus kl 19.30, med videolink fra Cancún.

Eckersley er en av verdens ledende tenkere i krysningsfeltet mellom politisk teori og økologi. Hennes nåværende forskning fokuserer på klimapolitikk, med vekt på internasjonale forhandlinger, rettferdighetsspørsmål knyttet til kvotemarkedet, og WTOs rolle i et klimaperspektiv.

Denne artikkelen, som hun har skrevet i dag, beskriver den geopolitiske bakgrunnen for stillstanden i klimaforhandlingene. Maktbalansen mellom Kina og USA gjør framskritt vanskelig. «It falls to others,» skriver Eckersley, «such as other states, scientists and civil society, to put this crucial question back on the agenda.»

A MEXICAN STANDOFF AT CANCUN

Agenda setting is one of the most powerful ways of shaping politics, and this is true not only for politicians and international negotiators but also for grassroots political movements. As the Cancún negotiators head into their second and final week, it is timely to reflect not only on what is on the agenda, but also what has been kept off.

Les videre

Klimastjerner i Cancún

Cancun kan synes som beretningen om en varslet flopp. Her er en beretning om optimisme, tro og pågangsmot, sendt fra vår venn Lan Marie Nguyen Berg, som er i Cancun for Spire

Spire stiller kvinnesterke med fire friske jenter i Cancun. Sammen med Ingunn og gutta i Changemaker har vi rocka den første uken her nede. Skarpe spørsmål til delegasjonen og masse policy og lobbyarbeid i gangene på Cancun Messe og i the Moon Palace (eller Messa og Månen – som de kalles oss imellom).

Selve rockestjernen må være superspiren Kari-Anne Isaksen – som med ungdomsnettverket i ryggen har dratt hjem den største seieren i ungdomsnettverkets historie. I arbeidsgruppen på Artikkel 6 – eller den artikkelen som skal sikre utdanning, deltagelse og bevissthet om klimaendringene (prinsippet som former basisen for det første budet i lavutslippsutvalgets rapport) har Kari-Anne og gjengen hennes lobbet USA, Den Dominikanske republikk, Norge og EU. Og på rekorttid (nærmere bestemt 90 minutter) fikk de igjennom et forslag til en COP-bestemmelse (COP-decision). En dåd formannen for Subsidary Body for Implementation (SBI- der vi forhandler om artikkel 6) hadde betegnet som nærmest umulig.

Kari-Anne Isaksen med G77+Kinas forhandler Adriana Valenzuela

Les videre

Nedtellingens dystre logikk …

Det er for sent for pessimisme, men altfor tidlig for optimisme. Andrew Simms i Guardian er som vanlig ikke veldig lystig lesning, heller ikke når tema er Cancun.

«The prospect for global temperature rises of 4C are explored in a new collection of research papers published by the Royal Society. But, in one paper, according to Kevin Anderson and Alice Bows of the Tyndall Centre for Climate Research at the University of Manchester, the impacts related to a rise of just half that are so bad, «that 2C now represents the threshold [of] extremely dangerous climate change».

This is the problem. Once the planet warms to the point where environmental changes that further add to warming feed off each other, it becomes almost meaningless to specify just how much warmer the planet may get. You’ve toppled the first domino and it becomes virtually impossible to stop the following chain of events. Honestly, nobody really knows exactly where that will end, but they do know it will end very, very badly.»

For en (muligens berettiget) alarmists begrunnelser – les første artikkel i Simms nedtellingsserie

Hvorfor vi trenger KlimaOppmøte

Klimaforhandlingene i Cancun står i følge gårsdagens Guardian på sammenbruddets rand.

Vi kommer med rapporter fra Cancun i morgen. På tirsdag arrangerer KlimaOppmøte direkte videolink fra Mexico, hovedkvarteret i det internasjonale klimadiplomatiets SNAFU. Tirsdag kl 1930, i et stormøte på Folkets Hus, kan du blant annet høre Arne Næss-gjesteprofessor Robyn Eckersley analysere den bipolare maktbalansen som står i veien for en bindende, internasjonal avtale.

Hvorfor er et bra oppmøte viktig?

Toppmøte-tilnærmingen, viktig som den enn er, ligger nå an til å føre verden mot en 3,5 graders oppvarming, noe som vil medføre betydelig fare for et klima som løper løpsk. Men selv en to graders oppvarming i forhold til førindustriell tid, vil sette verdenssamfunnet under et høyt press.

Norge har rike muligheter til å lede an i klimakrisens tid, men er fremdeles innsmurt i det fossile tankesettet, som en satirisk kåring nylig understreket i Cancun. Hvordan går veien fra «Dagens fossil» til «Tiårets fornyer»? Via bruken av oljefondet? Via en storstilt stimuluspakke for green tech og fornybar kraft? Europas stigende energibehov de neste tiårene er en gyllen sjanse for norsk industri. Kan vi gripe den?

På KlimaOppmøte diskuteres noen av tiårets sentrale kampsaker: Tjæresanden i Canada; eierskapsutøvelsen av Statoil; WWFs forslag om en sektorovergripende klimalov; klimaforskningens rolle; solidaritet med de som vil rammes hardest av klimaendringene. Og mye mer.

Det blir noe for enhver smak, og all grunn til optimisme på den hjemlige handlingens vegne. Klimaalliansene i sivilsamfunnet vokser. Samtidig er det klart at lite vil skje på nasjonalt politisk hold med mindre klimabevegelsen styrkes, og møter opp i stadig nye konstellasjoner.

Hva er så denne «klimabevegelsen» i dag? Den består av fagbevegelse, næringsliv, tradisjonell miljøbevegelse, kulturfolk, kirkesamfunn, og forskningsmiljøer. Og i stadig større grad også av bekymrede borgere uten en sterk tilhørighet til en bestemt klikk eller fløy.

Den består av deg og meg. Vi håper flest mulig tar turen innom Folkets Hus i løpet av tirsdagen.

Karismatisk megafauna som kur mot vinterdepresjon

innsendt av Aleksander Melli

Aftenpostens førstesideoppslag i går: Vinteren forvirrer mange nordmenn.

«Litt mer enn hver tredje spurte tror endringer i første rekke skyldes naturlige svingninger.»

(Eppur si muove)

Mine naturlige svingninger, når det gjelder disse selektive skeptikerne, pendler mellom fuck’em & get on with the job (utvide og styrke den eksisterende «reality-based community» i Norge, som samles til KlimaOppmøte på tirsdag), oppriktig undring, og uønsket omsorg for andres atferd: Du må bare akseptere det; den tredjedelen har stemmerett, den også.

Statistikker gjennomgår også naturlige svingninger, men det er liten tvil om at den beste tilgjengelige vitenskapen om klimavirkeligheten for øyeblikket ikke når bredt nok ut, eller dypt nok inn. Fagfelle lyder, for en tredjedel av nordmennene, som en fare i skiløypa man for all del bør unngå å snuble i. En tredjedel av nordmennene ser ikke skjebneironien eller den ufrivillige galgenhumoren i denne sydenreklamen, som nylig også var å finne i papirversjon i klimanøytrale Dagblad-Magasinet. Mulig reklamen er en fortjent backlash etter mange års isbjørnmisbruk og «bathos» i klimakommunikasjonen, men den fungerer dårlig som vaksine mot vinterblues for meg.

Med all respekt for den tilbakelente delen av befolkningen: Alt jeg har forsøkt å sette meg inn i de siste årene, forteller meg at politisk kamp er nødvendig. Og at Norges respons på den pågående omveltningen i vårt eget livsgrunnlag, er mangelfull og uaktsom, på grensen til uanstendig. Tegnene på bred mobilisering, i næringsliv og sivilsamfunn, i Norge og andre land, varmer. Selv ørsmå framskritt under et ellers sørgelig Cancún-toppmøte gir en svak lunk.

Likevel – det er bare å se ut vinduet:

«It’s cold out there, colder than a ticket taker’s smile at the Ivar Theatre on a Saturday night.»