Stikkordarkiv: Samarbeidspartner

Naturvernforbundet og Miljøagentene inviterer til Miljøfestival

2. til 5. august inviterer Naturvernforbundet og Miljøagentene miljøengasjerte i alle aldre til Miljøfestival på vakre Risøya i sørlandsskjærgården mellom Tvedestrand og Risør.

– Torsdag og fredag blir det diverse aktiviteter i, om og ved havet for liten, større og størst. På kvelden inviterer vi alle i området til Miljøpub på Båtbua i Gjeving.
– Lørdag inviterer vi sammen med Natur og Ungdom alle i regionen til Folkefest for Levende kyst i Arendal. Her blir det musikk, debatt og mange artige hav-aktiviteter. På kvelden har vi grillfest på Risøya.
– Søndag blir det flere aktiviteter og mer å lære, før hjemreise i 14-tiden.

Programmet er tilpasset barn i alle aldre og voksne i alle varianter, så ta en titt på www.naturvernforbundet.no/miljofestival2012 og meld deg på i dag!

Hva er vel bedre enn sol, sommer, miljøpolitikk og bading sammen med hundre andre miljøengasjerte små og store?

Påmelding innen 15. juni på www.naturvernforbundet.no/miljofestival2012

Hilsen
Ane Marte Rognskog, Miljøagentene
Signe Lindbråten, Naturvernforbundet

Nyhetsbrev januar 2011

Kjære klimavenn!

Vi ønsker deg et riktig godt og klimavennlig nytt år! Det er ikke så lett i vinterkalde Norge å forstå at det aldri har vært målt høyere globale temperaturer enn i 2010. Michel Jarruad, sjefen for Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO), uttaler at det viktigste signalet er at oppvarmingen fortsetter, og tendensen blir sterkere for hvert år som går.

Klimaendringene er dessverre ikke lenger bare noe som truer oss i inn i fremtiden. De er her nå. Isen på Grønland smelter i rekordfart og vil bidra mer til et økende havnivå enn tidligere antatt. Verdifulle korallrev, som er oppvekstområder for store fiskebestander, er truet av varmere hav. Stadig flere områder på jorden rammes av tørke eller enorme nedbørsmengder, med reduserte avlinger og ødeleggende storflom som følge. Hver og en av oss har et ansvar for at omleggingen til lavutslippssamfunnet må starte nå!

Merk deg følgende arrangementer: Les videre

Dagens klimaprofil – Rasmus Hansson

Rasmus Hansson står ute med noen trær i bakgrunnen

Rasmus Hansson er født i 1954 og har vokst opp i et hjem med mye moralsk engasjement og mange meninger om politikk og bruk av natur. Han sier dette gjorde det vanskelig for ham å la være å bli miljøverner og biolog. Han fikk sin utdannelse på 1970 – 80-tallet. Arbeidet etterpå har gitt ham fartstid i flere deler av norsk innen- og utenriks forvaltning, samt i kalde og varme deler av verdens natur, fram til WWF-jobb fra 2000. Se WWF.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Jeg skjønte det da jeg lærte meg miljøvern på 70-tallet og kjente det i magen da skiføret forsvant utpå ’80-tallet.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?

Fordi jeg er bløthjerta og svarer ja på for mange forespørsler.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg flyr og har bil og er ingen klimahelgen. Men sykler en god del, fyrer med selvhogd ved og dropper en del reiser. Og så prøver jeg å forandre Norges og jordas klimapolitikk.

Hva er du mest redd for å miste?De tre ungdommene mine.

Hvem er din største klimahelt?

Mange! I dag kan vi for eksempel ta Jens Ulltveit-Moe. Han sier helt koko ting om for eksempel natur, men er en stor­kapitalist som investerer og har mage til å tape en masse penger på klimateknologi. Den rette sorten rike, trassige risikosøkere er uhyre viktige pionerer for private klimainvesteringer.

Hvilken sak brenner du mest for?

Altfor mange. Akkurat nå: At Norge må innføre en Klimalov som forplikter enhver regjering juridisk til å gjennomføre vedtatte utslippskutt år for år.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Investerer i bærekraftig klimateknologi, mest i Kina og i bevaring av vitale naturtjenester, mest i Afrika.

Knus en klimamyte!

Viktigste myte å knuse er den om at vi kan løse klimaproblemet ved å tråkke klampen i bånn på fornybarutvikling og glemme naturhensyn. Klimaproblemet er IKKE at det blir varmere. Klimaproblemet er at oppvarmingen ødelegger natur og naturtjenester som mennesker til sjuende og sist ikke vil greie seg uten.  Fornybarløsninger må ikke bare være fornybare men også bærekraftige. Klimaløsninger som heller naturen ut med badevannet løser ingenting.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Investering i og marked for klima- og fornybarteknologi har økt med sjumilssteg fordi disse teknologiene ganske enkelt er blitt bedre enn tradisjonelle teknologier og markedet er blitt selvdrevet. USA, Kina, Brasil og EU har fått kraftige reguleringer og rammebetingelser for å kutte utslipp i fordi disse landene har hatt lokale værkatastrofer, som sannsynligvis skyldes global oppvarming, og som har gitt høye dødstall og enorme materielle tap. Disse katastrofene snudde over natta opinionen i favør av tiltak for kraftige utslippskutt.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Den selvbekreftende politiske bakevja som går ut på at folk ikke tror politikerne mener alvor med klimapolitikken og politikerne ikke tror folk vil ha klimapolitikk. Ansvaret ligger hos politikerne som har lovet en klimapolitikk og latt seg velge til maktposisjoner for å gjennomføre den. Nå må de ta sjansen på å ta velgerne på alvor. Resultatet av dagens mangel på konkrete klimapolitiske tiltak i norsk hverdag er at folk får stadig mindre tro på at klimaproblemet er så alvorlig som politikerne sier.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

I tillegg til å sikre stortingsfleretall for å innføre en klimalov, hvilke tre tiltak vil du gjennomføre i Norge 2011 som får nordmenn til å skjønne at klimapolitikken nå er alvor og gjelder hver og en av oss?”

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Den kommende norske Klimaloven samt LSFBMH50 (Loven Som Forbyr Biler Med Høyere CO2-utslipp Enn 50g/km)

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

 

Vi må jobbe i hvert enkelt land med å mobilisere en opinion med klimaforstand som stemmer på partier som tar klimaansvar. Vi må få næringslivet i ledende land med på å kreve politiske rammer som gjør at de tør og må satse på klimateknologi. Vi må få utvalgte land, som Norge, til å vedta klimalover som forplikter og viser vei internasjonalt. Og vi må fortsette det langsiktige internasjonale arbeidet for en helt nødvendig, global klimaavtale.

Klimastunt eller politiske veivalg?

Den økende flytrafikken er dårlig nytt for klimaet. I England har politikerne forstått dette. De har stoppet en utvidelse av flyplassen Heathrow – med henvisning til Englands klimaforpliktelser. Norske politikere våger ikke gjøre det samme. De vedtar utbygging av Gardermoen og bagatelliserer og dens innvirkning på klimaet. Les mer på leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstads blogg.

Dagens klimaprofil – Martin Norman

Jan Martin Norman

Jan Martin Norman er født i 1968 og kommer fra Harestua utenfor Oslo. Siden 2003 har han jobbet i Greenpeace. De siste tre årene har hans hovedfokus vært på Statoil og tjæresand.

http://www.vieierstatoil.no/trekk-statoil-ut/

Martin har klokketro på at Statoil snart må trekke seg ut av tjæresanden. Når han ikke har hodet fullt av tjæresand, jobber han som skitrener og sikkerhetsansvarlig for dansekompaniet Frikar. Martins motto: Elsker vinter – hater tjæresand!

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

På nittitallet jobbet jeg i flere år som brefører og skilærer ved et sommerskisenter på Island. Jeg så med egne øyne at isbreen ble mye mindre for hvert år. En av de jeg møtte der var en av de fremste isbreekspertene på Island. Vi hadde flere lange og gode diskusjoner rundt årsakene til at isbreene på Island ble mindre for hvert år. Det var nok de samtalene som var starten på mitt engasjement i klimasaken spesielt. Mange av breene på Island ligger over gamle vulkaner – hva skjer når breene smelter, vekten blir borte og landet over vulkanene hever seg? Da kan Eyjafjallajökull bare bli en liten parentes i historien…

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Det var hyggelig å bli spurt. Hvis vi vil vinne klimakampen er det viktig å bygge allianser både vidt og bredt: Norsk klimanettverk er et viktig sted i så måte.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg jobber med klima og energi i Greenpeace, så mye av hverdagen min går med til klimaarbeid. I tillegg tar jeg tar tog så mye som mulig og er bevisst på hva jeg kjøper og forbruker.

Hva er du mest redd for å miste?

Optimismen. Jeg er redd for å miste troen på at det går an å implementere bærekraftige energiløsninger tidsnok.

Hvem er din største klimahelt?

Ingen spesielle, men heldigvis finnes det mange klimahelter både innen miljøbevegelsen, politikken, industrien og næringslivet: det gir grunn for optimisme.

Hvilken sak brenner du mest for?

Akkurat nå er det å få Statoil ut av tjæresanden. Det er fullstendig meningsløst at Norge og Statoil skal være involvert i utvinningen av en dårlig og skitten fossil ressurs i Alberta, Canada. Det er i tillegg både flaut og pinlig. Verden trenger ikke flere fossile ressurser som vil fyre opp under klimabålet, men bærekraftige energiløsninger. Ved å involvere oss i tjæresand er vi med på å legitimere utvinningen av tjæresand, samtidig som vi bidrar til å minske mulighetene for å finne de riktige løsningene på verdens energiutfordring tidsnok.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Jeg ville brukt det meste på forskning og utvikling av bærekraftige energiløsninger. Og så litt på bedre tilrettelegging for klimatiltak i Norge.

Knus en klimamyte!

Verden behøver ikke å finne flere fossile ressurser for å møte verdens økende energibehov!

Greenpeace-rapporten Energy (R)evolution viser hvordan verdens energibehov kan møtes med fornybar energi og energieffektivisering.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Jeg tror det foregår en global energirevolusjon. Innen ti år ser vi at vi kommer til å klare de målene som klimaforskerne mener er nødvendige for å unngå en katastrofe.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Politisk feighet. Jeg mener at politikere med korte horisonter er den største trusselen for klimaet i dag. Så lenge klimakatastrofen er noe som ligger mer enn en valgperiode frem i tid virker det som om det er vanskelig å få til de politiske tiltakene og prioriteringene som er nødvendig. Vi kan skylde på olje- og kullindustrien, men de opererer som regel innenfor de lover og regler som politikerne har satt.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Kjære Jens, har du forstått at din ansvarsløshet i forhold til Statoil og tjæresand fullstendig undergraver din troverdighet i alt klimaarbeid du og Norge gjør internasjonalt?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Vet ikke om noen spesielle klimalover jeg ville følge, men vil følge alle som blir vedtatt. Det er viktig at det kommer på plass en klimalov som effektivt regulerer klimagassutslippene i samfunnet. Gode intensjoner er ikke nok. Klimagassutslipp må lovreguleres for at vi skal få til de nødvendige løsningene raskt nok.

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Nå er det viktigere enn noen gang at vi står samlet i kampen for en rettferdig, ambisiøs og bindende klimaavtale. Hvis alle gode krefter samler seg om dette vil vi få den globale avtalen som er helt nødvendig for å unngå en katastrofe.

Dagens klimaprofil – Ragnhild Elisabeth Waagaard

Ragnhild Elisabeth Waagaard

Ragnhild Elisabeth Waagaard, født 1978, kommer fra en gård utenfor Hønefoss. Hun er utdannet miljøfysiker fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, og jobber nå som klima- og energirådgiver i WWF.

Ragnhild jobber akkurat nå med WWF- og Greenpeacekampanjen ”Vi eier Statoil! og vil ha Norge ut av tjæresanden”, og hun håper å få Statoil på bedre tanker. http://www.vieierstatoil.no/trekk-statoil-ut/

I tillegg legger hun en plan for hvordan Norge kan innføre en klimalov.

Når hun ikke fyller hodet med klimaspørsmål, dirigerer hun Jentekoret Stas.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Helt siden naturfaglæreren på ungdomsskolen lærte oss om klimaendringer, har jeg vært opptatt av saken. Tror jeg til tider har vært ganske plagsom for mine foreldre, der jeg har mast om å spare strøm og sortere søppel og startet lange diskusjoner.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Dette er et spennende nettverk fordi det favner så bredt, og det er en ære å bli spurt. Jeg tror vi må forene brede allianser og bruke kreative krefter for å skape endringene vi trenger. Norsk klimanettverk samler mange aktører på en veldig god måte.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?Arbeidstiden min går til å prøve å få innført en norsk klimalov og å få Statoil ut av tjæresanden, så jeg bruker jo mye av tiden min for et bedre klima.

På hjemmebane gjør jeg det enkelt for meg selv å være klimavennlig, ved å bo lite og sentralt, så jeg kan gå til jobb, og jeg kjører lite bil. Er også bevisst på å ikke handle mer mat og klær enn nødvendig.

Hva er du mest redd for å miste?

Jeg er mest redd for å miste troen på at det er mulig å gjøre de endringene vi trenger for å lage et bærekraftig fornybarsamfunn. Jeg er redd for å finne ut at det er for sent.

Hvem er din største klimahelt?

De forskerne som står fram med sine funn og er pådrivere for å løfte klimasaken selv om det er sterke krefter som prøver å sverte deres akademiske integritet. Også er jeg veldig stolt av det globale WWF-nettverket, – der er det mange helter som arbeider for å ivareta natur og klima globalt og lokalt.

Hvilken sak brenner du mest for?

To ganger har jeg vært i tjæresandområdene i Alberta, Canada, og det har gjort sterkt inntrykk på meg. Man kan bli maktesløs når man ser hvordan kynisk oljeindustri ødelegger enorme områder, bidrar til økte klimagassutslipp, og bruker enorme menger vann og energi for å utvinne olje fra denne råvaren. Siden den norske stat eier 67 prosent av av Statoil, blir norske statsborgere medeiere, og dermed delaktige i Statoils satsing på utvinning av verdens skitneste olje. Jeg blir sint over at den norske staten ikke gjør noe for å få Statoil ut av tjæresanden i Canada. Den nye eierskapsmeldingen som kommer i vinter, må løfte klima som et overordnet mål for de statlige selskapene. Det vil gjøre det svært vanskelig for Statoil å fortsette å grave i tjæresanden.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Den aller største utfordringen i klimaarbeidet er at utslippene må ned samtidig som vi skal løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. 1,5 milliarder har i dag ikke tilgang til elektrisitet. Velstandsutviklingen disse menneskene må i så stor grad som mulig bygges av klimavennlige energikilder. WWF, LO, Statkraft og Norfund har foreslått en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilrettelegger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland. Utviklingslandenes institusjoner, kompetanse og kapasitet styrkes slik at de raskt kan ta i bruk nye teknologier. Jeg ville brukt pengene på dette, noe som også vil gjøre det lettere for bedrifter å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Knus en klimamyte!

Oljeindustriens, deriblant Statoils, utsagn om at vi trenger mer fossile brensler for å møte verdens økende energibehov i fremtiden. De mangler tydelig svar på framtidens utfordringer, de representerer utelukkende fortidens ressurser, og de undergraver verdens klimamål. Det er fullt mulig å oppnå klimamålsetningene ved å ta i bruk kjent teknologi og utnytte fornybare ressurser som vind, vann og biomasse. WWF lanserer i januar en omfattende rapport som viser hvordan dette kan gjøres.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Et klimaskifte er i gang, alle har forstått alvoret. Vi har en god internasjonal klimaavtale, og Norge har overoppfylt Klimaforliket.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Oljeindustrien. De ser at peak oil kommer, og at lett tilgjengelig olje tar slutt. De har kapital og kompetanse til å forme fornybarfremtiden. I stedet graver de seg dypere og dypere ned i tungt utvinnbare fossile brensler, som tjæresand og skiferolje.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Kjære Jens, Norge trenger en klimalov for å sikre at Norge får ned utslippene på lang sikt! Vil du være den ansvarlige statsministeren for regjeringen som sørget for å få norske utslipp på rett kurs, ved å innføre en norsk klimalov?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Morsomt spørsmål! WWF har jo i høst kommet med et forslag om at Norge trenger en klimalov!

Jeg har så lyst til å være stolt av Norge som en foregangsnasjon på klima! Vi har mål om å redusere utslippene våre, men målene blir ikke fulgt i praksis, fordi gjennomføringsviljen er liten. En norsk klimalov som lovfester norske klimakutt vil flytte problemstillingen fra om man skal gjøre noe for å få ned klimagassutslippene til hvordan. For å få det til, må alle sektorer i samfunnet bidra. En slik lov vil gi et sterkt signal til både næringsliv og folk flest at politikerne tar klima på alvor, og man kan begynne å planlegge for et sunt samfunn uten forurensning.

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Hvert land, hver bedrift, hver person må ta ansvar for å bidra til å få ned klimagassutslippene, og bygge fornybarsamfunnet. Vi trenger en samlet bevegelse for å klare den enorme oppgaven det er å endre samfunnet vi lever i. Vi må begynne her hjemme, vi kan ikke vente på en stor internasjonal avtale, til det har vi det for travelt. Alle må med, både folkerørsla, miljøbevegelsen, politikere, fagforeninger, næringsliv og industri. Oppgavene er store, så alle gode krefter må stå samlet.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Ukens profil Lars Haltbrekken svarer på spørsmål fra oss

Leder i Norges Naturvernforbund Lars HaltbrekkenUke 44 – 2010

Lars Haltbrekken har vært leder i Norges Naturvernforbund siden 2005. Han ble gjenvalgt som leder for en ny to-årsperiode på landsmøtet i 2007. Han er født i 1971, er opprinnelig fra Trondheim, og nå bosatt i Oslo. Haltbrekken var nestleder i Norges Naturvernforbund 2003-2005.

Lars Haltbrekken har en fortid i Natur og Ungdom, hvor han var nestleder i 1993-1994 og leder i 1995-1996. Han var sivilarbeider i Norges Naturvernforbund 1997-1998 og arbeidet som prosjektleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 1998-2001. Fra 1999 har Haltbrekken vært knyttet til GRID-Arendal med ansvar for internettjenesten Miljønytt.

Lars Haltbrekken var medlem av Verdikommisjonen 1998-2001. Han har arbeidet mye med klima- og energispørsmål, nasjonalt og internasjonalt, og har vært medlem av energi- og klimautvalget i Norges Naturvernforbund fra 1999. I 1997 var han med og startet Fellesaksjonen mot gasskraftverk. Han har gjennom flere år vært en sentral gasskraftmotstander og en flittig skribent, kommentator og debattant. Les videre

Klimakrisen – hvor går veien nå?

Forrige uke kunne Aftenposten melde at Stoltenberg gir opp en global klimaavtale. Denne uken kom statsministeren med ei ny debattbok om klimaproblemet. Naturvernforbundet mener det er viktig å diskutere hvordan det internasjonale klimasamarbeidet skal komme videre, og inviterer til seminar og diskusjon fredag og lørdag.

Bli med på klimaseminar til helgen!

Fredag og lørdag inviterer Naturvernforbundet sammen med Regnskogsfondet og Natur og Ungdomtil klimaseminar i Oslo. Et viktig tema på seminaret er de internasjonale klimaforhandlingene og hvordan disse skal tas videre etter det mislykkede klimatoppmøtet i København i fjor. En rekke aktuelle foredragsholdere kommer til seminaret, som er gratis og åpent for alle interesserte.

Les mer av Ingeborg Gjærum på Natuvernforbundets nettside.

Kampanjen «Flytt tusenlappen min»

Vi støtter Regnskogfondets underskriftskampanje «Flytt tusenlappen min».

Som medeier i det norske Oljefondet har du aksjer for nesten tusen kroner i oljeselskapet Repsol. Dette selskapet driver nå oljeleting i en del av Amazonas der det lever ukontaktede indianere. For disse menneskene vil oljeboring bety livsfare. De vil risikere å dø av sykdommer som er vanlige blant oss, men som de ikke har noen naturlig beskyttelse mot. Kulturen og levemåten deres vil aldri bli den samme igjen.

Regnskogfondet har i flere år arbeidet for at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol, og samtidig sende en tydelig beskjed til alle andre selskaper om å respektere urfolk og naturverdier.

Nå ønsker vi oss din støtte til dette kravet. Det er tross alt dine penger det handler om.

Er du enig i at det fins bedre ting å bruke sparepengene dine på? Da kan du begynne med å signere brevet til på Regnskogfondets sider her.