Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Jeg har alltid vært opptatt av global rettferdighet og bærekraftig utvikling, og da jeg var liten solgte jeg lekene til lillebroren min for å samle inn penger til veldedige formål. Det var først da jeg begynte å lese om menneskeskapte klimaendringer mens jeg gikk på universitetet, at jeg for alvor begynte å engasjere meg i klimasaken. Det slo meg hvor forbausende lite fokus det er på temaet, og gjennom å være aktiv i Norsk klimanettverk forsøker jeg å gjøre noe med den saken.
Hvordan arter engasjementet seg?
Jeg har brukt tid på å forstå klimakrisen, både når det gjelder utfordringer og løsninger. Ved politiske valg har jeg stemt på de jeg mener tar disse sakene på alvor. Nordmenn er mestere i å forbruke, og jeg forsøker å være bevisst rundt egen bruk- og kast-virksomhet. Jeg burde kanskje ikke spise kjøtt, men på det området har jeg gitt meg selv dispensasjon. Forhåpentligvis tilgir klimagudene meg siden jeg kjører kollektivt.
Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?
Det er viktig å spre bevissthet rundt klimasaken og mobilisere mer engasjement. Vi trenger at det snakkes om klimaendringer på nachspiel, på Rimi, på bussen, i badstua, og på Facebook. Det sies at det trengs ti prosent ”forandrings-agenter” i et samfunn for at vanlige folk kan få reell innflytelse. Vi må ikke undervurdere vår egen forandringskraft.
Hva utgjør den største trusselen mot klimaet i dag?
Historien har vist at vi mennesker er eksperter på å fortrenge ting vi egentlig vet. Vi må bort fra gamle vaner. Latskap, redsel og mangel på vilje til endring er den største trusselen mot klimaet i dag – i hvert fall i den vestlige verden.
Hva gjør deg optimistisk?
Ting kan snu, og ting kan snu kjapt. Når jeg ser på Tyskland og deres evne til å ta klimaendringene på alvor, blir jeg optimistisk. Vi kan gjøre det enda bedre her i Norge, men vi må følge vår egen oppskrift. Jeg tror det vil lønne seg på alle mulige måter.
Knus en klimamyte!
Norges CO2-utslipp per innbygger utregnes på en litt misvisende måte. Vannkraften vår tilsvarer en høy andel av elektrisiteten vi forbruker, og det er tommel opp, men vi må ikke glemme petroleumsvirksomheten vår. CO2-utslippene våre måles bare på bakgrunn av eget forbruk, noe som betyr at oljen vi selger til utlandet kommer på regningen til de som brenner den. Hvis vi fører opp oljen på vår egen CO2-regning, kommer Norge meget høyt opp på den globale listen over utslipp per innbygger.
Nevn et politisk klimatiltak du tror kan få bred oppslutning blant folk flest.
El-bilen har vært gjennom en make-over, og det som var en ukul liten boks med hjul på, er nå en stilsetter. Stadig flere sikler etter en Tesla å ragge rundt i, min far er et eksempel. Et høyere antall ladestasjoner for el-biler og et par kjepper i hjulene for forurensende kjøretøyer kan gjøre Norge betraktelig mer klimavennlig. Jeg tror det kan gå ganske smertefritt, bare se på røykeloven. Det ordnet seg.
Gi en oppfordring til norske politikere.
Våg å tenke stort. Våg å tenke langsiktig. Våg å være et eksempel til etterfølgelse.
Klimafestivalen §112 går av stabelen i årsskiftet 2014/2015. Vi oppfordrer organisasjoner og klimavenner over hele landet til å dra i gang egne arrangementer i festivalperioden. Hvem vil du oppfordre til å bli med?
Klimaendringene gjelder oss alle, og derfor vil jeg oppfordre grupper som tradisjonelt sett ikke forbindes med klimakampen til å slutte seg til festivalen. Klimasaken griper for eksempel inn i problemstillinger som dekkes av psykiatrien: Hvilke mentale mekanismer er det som gjør at vi framstår som handlingslammet i møte med klimaendringene? Det oppfordrer jeg de som jobber innen psykisk helse til å svare på under festivalen.
På hvilke områder forsømmer Norge §112 i dag?
I dag følges loven på noen områder, men den nedprioriteres også på bekostning av andre hensyn. Vi trenger et myndighetsapparat som prioriterer grunnlovens §112 i alle departementer og i alle sektorer.
Legg igjen en kommentar