Dagens §112-profil – Ragnhild Briseid


Ragnhild er musiker og bruker klimaengasjementet sitt  også i musikken, der det er rom for det. Hun har blant annet laget en klimaforestilling for barn med bandet sitt Grønske.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
– Det var da mammaen min, som har jobbet med dette i årtier, sa til meg en dag: “én kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt”. Da ble jeg først litt irritert. Fordi jeg følte at dette utsagnet var rettet mot meg, som ikke gjorde noenting for klima. Det var litt den følelsen at “ingen skal komme å fortelle meg hva jeg skal gjøre!” Da jeg senere tenkte over denne reaksjonen, så jeg plutselig meg selv utenfra: Jeg sitter her på rompa og gjør ingenting, blir sur for at noen ber meg få ut fingern, og på toppen av det hele klager jeg over at “det er jo ingen som gjør noe med klimakrisen”. Da ble jeg flau. Og samtidig dypt takknemlig for alle som har engasjert seg oppigjennom for å gjøre verden til et bedre sted.

Hvordan arter engasjementet seg?
Jeg har meldt meg inni alle miljøorganisasjoner jeg kjenner til! Inkludert MDG, som jeg sto på stand for i valgkampen. Jeg jobber med “Fossilfrie penger”– kampanjen, har bl.a vært på møter med DNB for å få de til å trekke ut sine investeringene i kullindustrien. Jeg har vært med på å rette fokus mot UiO sitt forksningssamarbeid med Statoil. Jeg sender mails til professorer, dameblader, museer og både roser, kritiserer og oppfordrer. I begynnelsen syntes jeg det var rart å liksom ikke kunne undertegne med en flott tittel, men nå er jeg blitt så frimodig! Det handler jo ikke om meg, men om en sak som er umåtelig viktig og som ingen egentlig kan være uenig i. Jeg blir absolutt lyttet til, og det er veldig kult.

Hvordan ønsker du at flere skal bli engasjert?
Jeg ønsker at flere skal engasjere seg i den globale og raskt voksende Fossil-free-kampanjen (her I Norge Fossilfrie penger). Jeg er enig med oppstarteren Bill McKibben i at vi har ikke tid til å vente på politikerne, vi må handle selv- og gå rett på den største trusselen: fossilindustrien. Få folk og organisasjoner til å trekke seg ut av alle investeringer man måtte ha i olje/kull-selskap.

Hva utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Fossil-industrien.

Hva gjør deg optimistisk?
At det er nok om bare noen prosent av befolkningen virkelig engasjerer seg i dette, det vil gjøre utslaget. De fleste mennesker er likegyldige og sitter stille, så derfor er påvirkningskraften til oss som faktisk gjør noe så stor! Mye større enn jeg trodde før jeg selv begynte.

Knus en klimamyte!
Regjeringa vil bygge masse ny motorvei, slik at folk kan kjøre mer bil, og sier: “det er klimavennlig”. Min brannfakkel er: Biler slipper ut CO2. CO2 øker global oppvarming.

Et politisk klimatiltak som kan få bred oppslutning blant folk flest.
Mye, mye, mye større avgifter på flybilletter. Alle jeg snakker med synes det er helt galt at en flybillett til London kan koste 49,90. De VIL gjøre det mindre fristende for seg selv å reise med fly.

En oppfordring til norske politikere 
Kjære politiker! Du er i den fantastiske posisjon at du er makthavende i siste minutt av menneskehetens viktigste kamp. Du er heldig! For du kan gjøre en fantastisk bragd og være med på å redde hele sivilisasjonen fra å gå i oppløsning! Tenk litt på det. Du kan velge: Å være passiv, og bli glemt. Eller lytte til deg selv og det du vet egentlig må gjøres, tørre å gjøre det, og bli en av historiens helter.

Klimafestivalen §112 går av stabelen i årsskiftet. Vi oppfordrer organisasjoner og klimavenner over hele landet til å dra i gang egne arrangementer i festivalperioden. Hvem vil du oppfordre til å bli med? Alle mine musikervenner! De kan bruke sin musikk til å få fram et viktig budskap. Og alle andre i landet! Alle kan bruke sine talenter i denne festivalen, enten det er å skrive, sjonglere, debattere, male eller jogge!

På hvilke områder forsømmer Norge §112 i dag?
Vi eksporterer enorme mengder olje, vi bygger ned matjord, vi har et privat forbruk som er enormt, vi kjører fly over hele jorda på helgeturer. Vi tenker ikke på barna våre, på “efterslekten” vår, vi tenker mest på oss selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *