Den manglende sammenhengen


Inge Olav FureNorske politikere er helt i verdensteten når det gjelder å snakke om klima-utfordringen og love løsninger. De er – i alle fall iblant – like bekymret som mange av oss andre og det kan høres ut som om de forstår at det er handling som teller. Ikke ord.

Likevel ser vi igjen og igjen at handlingen uteblir. I alle fall vedtak som utløser handlinger i den størrelse vi vet trengs. Man kan jo da lure på hva dette kommer av.  Er det slik at våre folkevalgte lyver oss rett opp i fjeset? Eller er det slik at de ikke tror på trusslen, men opplever at de må snakke om trusselen likevel? Altså være politisk korrekte? Eller er det slik at de ikke riktig vet hvilke vedtak som må til?

Direkte løgnaktighet tror jeg nok det er lite av. At noen ikke helt vet hvordan de skal vurdere det etter hvert alvorlige trusselbildet er nok mer riktig. Men likevel neppe nok til å skape den avgrunnen det er mellom behov, løfter og handling.

En helt grunnleggende forutsetning for de vestlige økonomienes suksess har vært evnen vi har til å gå ned i detaljer. Ting (fysiske eller teoretiske) tas fra hverandre og studeres i stadig mindre detalj. For 200 år siden hadde en jurist ikke bare full oversikt over sitt eget felt, jussen. Han var sannsynligvis rimelig oppdatert på hoveddiskusjonene innen andre disipliner som medisin og teologi. I deg er det vel mer beskrivende å si at en forsker neppe har aning om hva det forskes på i nabokontoret. Denne evnen og viljen til å trenge dypere ned i detaljer gjør seg også gjeldende i politikken. En samferdselspolitiker snakker ikke om utenrikssaker. Og gjør vedkommende det, blir det gjerne bråk.

Og her kommer vi til poenget: Politikk er også en fragmentert aktivitet. Den enkelte politiker har sjelden noe krav på seg til å se ting i sammenheng. Det gjelder stort sett bare regjeringen og partitoppene. Treningen i å kjøre fram ”sine” saker, være ombud for en sektor for eksempel samferdsel er stor. Treningen i å se ting i sammenheng er liten. Ofte nesten ikke-eksisterende.

Derfor snakkes det om klimatrusselen i et møte. Når neste møte handler om samferdsel, petroleumspolitikk eller eksempelvis finans, er klima glemt. Vårt politiske system har ikke evnen til å ta to skritt tilbake for å få helhetsbildet. Dermed fortsetter vi som før og klima får ikke den sektorovergripende rollen det er helt nødvendig å ha for å møte utfordringene.

Vi trenger flere politikere som tørr å se og forholde seg til helheten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *