Ppm

Status for kampen mot klimaomveltninger kan ikke illustreres mer konsist enn i dette utsnittet av et diagram fra Information is Beautiful.

Sagt på en annen måte: 2/3 av alle oppdagede fossile reserver må bli liggende i jordskorpen. Punktum. Dette er trolig den viktigste ideen vi kan spre i vår tid – men den har bare så vidt begynt å bre om seg og trenger langt flere talerør.

I Norge, som produserer nesten tre prosent av verdens olje og gass, hersker fremdeles forestillingen om Annerledesoljen, som løfter de fattige ut av fattigdommen, skviser ut skitten kullkraft, og gir verden den paradoksale energien den trenger for å stabilisere klimaet. På denne bloggen vil vi i sommer legge ut artikler som demonterer myten om den norske oljens alkymisk gunstige virkning. Spre dem gjerne, og begynn gjerne med å spre denne kronikken om kutt i oljeproduksjon som effektiv klimapolitikk. Den er skrevet av forskere ved SSB og sto på trykk i Aftenposten 19. juni.

Men nå først noen raske betraktninger omkring diagrammet.

I mai i år passerte verden 400 parts per million atmosfærisk C02. Det sier nok ikke så mye for folk flest, men det er et viktig, symbolsk tall. 450 ppm er målet verdenssamfunnet har satt for å hindre jordens temperatur fra å stige med over 2 grader innen 2100 i forhold til førindustriell tid. Ifølge Mauna Loa-observatoriet i Hawaii har den årlige stigningen vært i gjennomsnitt 2.07 ppm de siste ti årene, med et hopp til 2.67 ppm i 2012. Som klodens forrykte, improviserte geoingeniører ligger vi altså an til å sprenge vårt ”trygge” karbonbudsjettet på få tiår, og bevege oss ut i et terra incognita med uante, men trolig altomveltende konsekvenser innen utgangen av århundret.

Skal et sett med tall få en spesiell mening for deg de neste årene, håper jeg det blir tallene i diagrammet, med det implisitte moralske regnestykket de staver ut. Og dette tallet: 350, som i 350.org og 350 ppm: Det svært mange vitenskapsfolk og noen få, progressive regjeringer betrakter som det øverste trygge nivået for C02 i vår atmosfære.

Vi suste nylig forbi 400, en anonym merkedag en eller annen gang i mai, 2013. Men hvis noen få ppm atmosfærisk CO2 kan ha en så stor innvirkning på jordens klima, tenk hva noen tusen mennesker per million kan utrette, her som i andre land. Det er grunnholdningen bak dette initiativet: Ved å engasjere oss, spre informasjon, snakke med venner og familie , kan vi klare å bygge opp en kritisk masse av stemmer for klimasaken i år, få nye ideer inn på Stortinget, tvinge partiene som sakker akterut til å forholde seg til den verden vitenskapen beskriver, snarere enn ønskedrømmen om 2500 milliarder tonn harmløs karbon.

Aleksander Melli