Lan Marie Nguyen Berg (23) har en bachelor i utviklingsstudier fra Høgskolen i Oslo. I løpet av graden har hun studert et halvt år i Hoi An, Vietnam og 1 år i Durban, Sør-Afrika. Siden hun gjorde seg ferdig i 2009, har hun jobbet 9 mnd som journaliststipendiat i den flerkulturelle avisen Utrop, 8 mnd i Region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet og 6 mnd som festivalkonsulent i Melafestivalen.
Lan har fulgt klimaforhandlingene under toppmøtet i Cancun for organisasjonen Spire. Nå driver hun et lite informasjons- og forskningsprosjekt – støttet av Fritt Ord – om klimaendringer og tilpasning på den lavtliggende øystaten Tuvalu i Stillehavet – bare en meter over havoverflaten. Derfra skal hun blogge om klimaendringer på øystaten og om menneskene som bor der i et halvt år – før hun vender nesen tilbake til Norge i juni 2011. Følg bloggen på klima-tuvalu.no.
Når gikk det opp for deg at du ville engasjere deg i klimasaken?
Jeg har vært av og på engasjert i klimasaken i mange år, men det var i forbindelse med en foredragsrunde med Spire i fjor høst at jeg virkelig begynte å bruke mesteparten av fritiden min på klima.
Det var da omfanget av den krisen vi står ovenfor gikk opp for meg – og ikke minst urettferdighetsperspektivet. Det er vi i nord som har mesteparten av skylden og vi som må ta de største skrittene for å begrense skaden – mens det er fattige mennesker i sør som lider. Det siste gjør at klimakrisen er veldig abstrakt for mange av oss her i Norge. Med bloggen fra Tuvalu ønsker jeg å gi klimaendringene et ansikt og gjøre det mindre abstrakt for folk flest.
Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk Klimanettverk?
Fordi Norsk Klimanettverk rocker:)
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
De to siste ukene har jeg, sammen med en fantastisk gjeng med norske og internasjonale ungdommer, jobbet dag og natt på klimatoppmøtet her i Cancun. Jeg har fulgt klimaforhandlingene tett det siste året– prøvd å forstå prosessen og jobbet mot norske og internasjonale forhandlere for å få inn Spires og det internasjonale ungdomsnettverkets posisjoner.
Selv om en bevegelse fra grasroten er helt essensielt for å takle situasjonen vi befinner oss i – trenger vi også en overordnet avtale or å sikre at vi kutter så mye som vi må og at fattige mennesker i fattige land får kompensasjon for de lidelsene vi har og fortsetter å påføre dem.
Ellers kjører jeg kollektivt, gjenbruker møbler og klær, kildesorterer, velger kortreist mat, spiser lite kjøtt og sprer det glade budskap!
Hva er du mest redd for å miste?
Samvittigheten.
Hvem er din største klimahelt?
Natt til lørdag ble årets klimatoppmøte avsluttet her i Cancun. I over to uker har vi i Spire jobbet med ungdommer fra hele verden i det internasjonale ungdomsnettverket.
Jeg har møtt ungdommer, som i tillegg til jobb og studier, står på dag og natt for klimasaken – på grasrotnivå hjemme og på høyt politikk nivå ute. Enkelte av disse har inspirert meg utrolig med sin arbeidskapasitet og engasjement.
Hvilken sak brenner du mest for?
Klimafinansiering – rike land må komme med sikre garantier om penger til fattige land slik at de kan tilpasse seg de klimaendringene i dag og i fremtiden.
I Cancun kom vi litt videre – men ikke på langt nær langt nok. Det skal ikke være slik at fattige land må be på sine knær for å få de pengene de trenger og har krav på. Men slik er det i dag. I dag må fattige land gå med på mange harde kompromisser for å i det hele tatt beholde håpet om å få de pengene de har rett på.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Investere i fornybarsamfunnet – bedre kollektiv transport og utvikling av offshore vindmøller og bølgekraft.
Knus en klimamyte!
At vi bør ta opp olje og gass for å forsyne de 1,6 milliardene som ikke har tilgang til energi. Nær 100 prosent av vår olje og gasseksport går til rike land – EU, USA og Canada – og det vil det sannsynligvis gjøre i fremtiden også.
Hvordan tror du verden er om 10 år?
Om ti år er vi i 2020 – en av de store milepælene for utslippsreduksjoner og stabilisering av klimagasser i atmosfæren. Jeg tror vi er på god vei til å nå det nullutslippssamfunnet vi trenger og at vi har kuttet klimagassutslippene globalt med mellom 40-45 prosent – for å sikre at den globale temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 grader celsius – det eneste riktige for å sikre livsvilkårene for alle mennesker over hele verden.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Tankesettet vårt – Albert Einstein sa en gang at ”Sivilisasjonen vi har utviklet gjennom vår moderne tenke- og levemåte, har alvorlige og fundamentale problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke som vi konsekvent har gjort i svært lang tid”.
Einsten var smart – og som han mener jeg altså at ikke at hovedproblemet ligger i billig kjøtt, bensin og flyturer til Syden, men i måten vi tenker på. Lykke kan ikke lengre defineres av hva du eier eller hvor fancy ferier familien din drar på hver sommer. Alle statistikker viser at det ikke fungerer. Lykke bør heller defineres av hvem du er, hvordan du behandler andre og hvor mye kvalitetstid du tilbringer med venner og familie.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hvordan kan du virkelig tro på at norsk olje er nøkkelen til å løse klimakrisen? Enten er du klimahelt – eller så er du det ikke. Olje eller klima – take your pick.
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Kardemommeloven holder i massevis for meg.
Etter møtet i Mexico – Hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Vi fikk en enighet i Mexico, ikke fordi alle landene fikk det som de ville – men fordi alle ønsket å få til noe. Det som kom ut av Mexico er verken godt eller dårlig. Det er et rammeverk – uten noe særlig innhold. Det vil si: om vi skal få en god nok avtale i Durban neste år – må vi stå på som aldri før. Bill McKibben sa i sin tale til ungdommen før toppmøtet at klimabevegelsens makt reflekteres i forhandlingssalen. Vi må altså bygge oss sterke og stille strenge krav til året som kommer. Får vi det ikke til i Durban – var Cancun også bare et spill for galleriet.
Legg igjen en kommentar