Vi vil stille alle våre talspersoner 10 spørsmål.
Her svarer vår talsperson denne uken, leder av leder av Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten og Vesterålen Gaute Wahl.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Ganske sent, egentlig. De første årene jeg engasjerte meg mot oljeboring i Lofoten var det i større grad hensynet til nærområdene som opptok meg. Ettersom jeg har arbeidet med dette, har spørsmålet om klimaendringene blitt så presserende og godt faglig begrunnet at det var umulig å lukke øynene lengre. Nå mener jeg klimaspørsmålet er en av de viktigste grunnene til å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefrie.
Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg ønsker å bidra til å sette klimasaken på dagsorden, og fordi jeg tror Folkeaksjonen ved å vinne kampen om Lofoten – Senja kan bidra til et vendepunkt i Norges måte å tenke ressursforvaltning på i framtida.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg gjør dessverre for lite. Jobben min innebærer mye reising med fly, og jeg har dessuten en ganske forurensende bil. Men jeg forsøker å kjøpe minst mulig nye ting, og i 2008 hadde familien kjøpefritt år. Det er noe som kan anbefales! Det var litt vanskelig i begynnelsen, men frigjorde etter hvert både tid og energi til aktiviteter og verdier som ikke er avhengige av materielt forbruk.
Hva er du mest redd for å miste?
Snøen i Lofotfjellene. Det er få opplevelser som slår en topptur med feller og telemarkski i verdens vakreste fjell.
Hvem er din største klimahelt?
Ingeborg Gjærum. Hun er en fabelaktig formidler, og har gjort en enestående innsats i kampen mot klimaendringene og for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg mener det er helt nødvendig å allerede nå investere smart og framtidsretta for å gjøre Norge klare til et liv etter oljen. Vi bør satse stort på utdanning og forskning, og legge spesielt stor vekt på alle de mulighetene Norge har som kyst- og havnasjon. Fornybar kraft, fiskeri og bioprospektering vil bli viktige satsningsområder etter oljeæraen.
Knus en klimamyte!
“Norsk olje og gass er renest i verden og erstatter andre og mer forurensende energityper i resten av verden.”
Det finnes ikke et eneste bevis for at et europeiske kullkraftverk har blitt lagt ned på grunn av norsk gass. Gassen kommer heller i tillegg til andre energityper og gir billigere og dermed mer tilgjengelig energi, noe som fører til høyere utslipp. I tillegg konkurrerer ikke norsk olje og gass bare med “skitnere” fossile ressurser andre steder, men også med fornybar energi og energisparing.
Hva skal forresten Europa med norsk gass når renseteknologi for kullkraftverk er på plass?
Hvordan tror du verden er om ti år?
Det er fryktelig vanskelig å spå om framtida, men jeg tror vi i 2020 har fått på plass bindende avtaler om begrensninger i utslipp og miljøskatt på CO2, samt internasjonale avtaler om å beskytte de mest sårbare områdene i verden for petroleumsaktivitet. Da tror jeg også at Lofoten, Vesterålen og Senja vil stå fram som fyrtårn hvor vi valgte å sette ned foten for miljøskadelig petroleumsutvinning og heller satset på de fornybare ressursene disse områdene er så rike på.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Oljeindustrien. Ingen over, ingen ved siden. De inntar nå førsteplassen blant Norges klimaverstinger. Dette er samtidig en stor og høykompetent næring som vil kunne gjøre mye godt både for jordas klima og for norsk industri og næringsliv. Da må omstillingsprosessen begynne nå.
Har du et spørsmål til jens Stoltenberg?
Vi vet at verden ikke vil tåle at vi utvinner all tilgjengelig olje og gass. Noe må vi la ligge dersom klimaendringene ikke skal bli fatale. Stoltenberg har selv beskrevet havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for de aller mest sårbare områdene vi har på norsk sokkel. Spørsmålet lyder da:
“Hvis vi ikke skal sette grensen ved våre aller mest sårbare områder, hvor skal da grensen for norsk oljevirksomhet gå?”
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
En klimafemmer på bensin og diesel som skal være øremerket oppbygning av kollektivtilbud og forskning/utvikling av klimavennlige transportmåter.
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Klimatoppmøtet ble en skuffelse, og mangelen på konkrete målsetninger og utslippstak gjør det bare enda viktigere at vi her på berget starter omleggingen til klimanøytralitet så raskt som mulig. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre for klimaet i 2010, er å engasjere oss for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.
Legg igjen en kommentar