(Denne artikkelen er publisert i spalten Grønn Hverdag i Dagsavisen mandag 12. september 2011.)
Politikk består egentlig av å sette seg mål og gjennomføre tiltak for å nå målene. Noen mål er store i betydningen at de krever store endringer i samfunnet, andre er små. Noen er viktig for noen få, andre mål er viktig for alle.
Jeg mener at det viktigste målet regjeringen har satt seg på vegne av det norske folk er 2-graders målet. Det innebærer at vi i Norge (og selvsagt resten av verden) skal føre en politikk som gjør at temperaturen på jorda ikke stiger med mer enn 2 grader fra førindustriell tid. Så langt har den globale middeltemperaturen steget med ca 0,7 grader. Vi har omtrent 1,3 grader ”å gå på.”
Grunnen til at dette er så viktig er at vitenskapen sier at blir det mer enn 2 grader varmere, er det fare for store og uoversiktelige skader på jordas miljø og vår mulighet til et godt liv her. Økt temperatur bety mer flom, tørke, branner, matmangel, politisk uro, kriger med mer.
2-graders målet er altså viktig for oss alle. I tillegg til Norge har såvel EU som en rekke andre land sluttet seg til dette målet. Men, 2-graders målet følges ikke opp. I Norge, hvor vi ser på oss selv som svært miljøvennlige, er det i dag ingen selvfølg at politiske forslag vurderes i forhold til 2-graders målet før beslutninger tas. Det som burde vært et overordnet krav, er bare et av mange mål i politikken. Slikt skaper ikke økt klimaforståelse, men er kanskje med på å øke politikerforakten.
Dermed fortsetter vi som før. Vi pumper så mye olje vi kan, vi bygger ut Gardermoen til å ta mange millioner flere reisende pr år og vi tenker ikke på klima når vi diskuterer veiutbygging, boligbygging, eller hvor kjøpesentere skal ligge.
Vi opptrer kort og godt som om det ikke betyr noe. Og unnskyldningen er som vanlig omtrent slik; det hjelper ikke så mye om bare vi gjør det og ingen andre vil heller. Og dessuten kan norske bedrifter tape på det. Det siste er en sannhet med store modifikasjoner, om det er en sannhet i det hele.
All politikk starter på lokalplan. Også klimapolitikken. I dag er det valg. Det er opp til deg å bestemme hvem som skal fatte beslutninger på dine vegne de neste fire årene. Det er opp til deg om du vil velge noen som skjønner at klimaspørsmålet må stå over andre politiske saker. Noen som skjønner at man når ingen mål om man ikke begynner. Og at det haster.
Legg igjen en kommentar