Uke 24
Tiina Ruohonen er født i Sverige og vokste opp i Sverige og Finland. Hun kom til Norge i 2000 for å ta en Cand. Mag. i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Senere tok hun en tverrfaglig mastergrad i økofilosofi, utviklingsstudier og kulturanalyse ved Senter for Utvikling og Miljø, der hun også arbeidet. Tiina jobber i dag som prosjektleder ved British Council der hun har ansvar for klimaprosjekt, deriblant Challenge Europe. Hun er ellers styremedlem i den nye tenketanken Progressiv.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Det var en gradvis prosess. Jeg tror jeg skjønte hvor viktig saken var da jeg reiste rundt i Sør-Amerika i 2004 og 2005. Forsøpling, utarming av matjord og ikke minst urbefolkningens kamp mot de store, enten de var oljeselskap, USA eller sin egen regjering, gjorde stort inntrykk på meg. Samtidig har jeg alltid vært fascinert av Arne Næss og hans lekne holdning til livet og hans nærmest erotiske forhold til naturen. Derfra var det kort vei til studier i økofilosofi og jobb for klimasaken.
Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg synes det er et flott initiativ å prøve å samle alle de forskjellige organisasjonene og enkeltindividene under en felles paraply.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg prøver å fly mindre, noe som ikke alltid er enkelt. Jeg prøver å spise mindre kjøtt, og så har jeg min egen urbane kjøkkenhage. Jeg eier ikke bil, men går, sykler eller hopper på en trikk. Ellers prøver jeg å velge lavutslippsalternativ der jeg kan. Så jobber jeg for at flere unge skal tørre å satse på seg selv og det de selv mener er gode klimaprosjekt. Som en del av Challenge Europe hvor jeg er prosjektleder prøver vi å komme i kontakt med unge som sitter på gode ideer til klimaprosjekt og hjelpe dem til å realisere ideene sine. Det er fantastisk motiverende arbeid!
Hva er du mest redd for å miste?
Friheten.
Hvem er din største klimahelt?
De er mange, men en som skiller seg ut er James Lovelock som formulerte den vitenskapelige tanken om kloden som en eneste stor organisme, eller Gaia. Vi var sammen en del i 2007 da han var i Norge. Selv om jeg ikke deler hans pessimistiske syn på menneskeheten og vår fremtid, så synes jeg han er en fantastisk oppfinner og forsker som har noen av den samme lekne holdningen til livet som Arne Næss hadde. Og hans oppfordringer til sivil ulydighet er jo vittige på en måte som bare engelskmenn mestrer.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Investering i fornybar energi.
Knus en klimamyte!
Evig økonomisk vekst og forbruk er mulig og nødvendig. Den myten kan jeg godt slippe å høre igjen. En annen myte er at det er kjedelig å være miljøbevisst. Det er ikke kjedelig! En tredje myte er at tekniske og økonomiske quick-fixes kan løse klimakrisen. Vi trenger så absolutt tekniske og økonomiske løsninger, men vi trenger også en mer helhetlig tilnærming til klimasaken som ser viktigheten i det å endre sosiale normer og kulturell praksis på så fundamentale måter at jeg blir svimmel av å tenke på det.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Jeg håper vi er et sted hvor vi hører mindre av ’doom and gloom’ retorikken i klimasaken! Jeg håper vi er mer opptatt av å ta vare på livsgrunnlaget til kommende generasjoner. Jeg håper vi er mindre styrt av politiske særinteresser og corporate profit-making. Jeg håper global rettferdighet blir ivaretatt og at nasjonal free-riding i klimasaken (og ellers) blir mindre akseptabelt. Jeg håper vi ser mer til lokale, organiske demokratiformer og prosesser. Jeg håper vi ser mer til ’craftivism,’ dvs aktiviteter der dagens institusjonelle og kommersielle mellomledd blir overflødige. Men jeg aner jo ikke hva som vil skje. Det er ofte de små, uventede tingene som blir til historie med stort H; ting som man kanskje legger merke til først i etterkant.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Passivitet, politisk kortsynthet og business as usual.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Har du angret på at du brukte uttrykket månelanding?
Tiina Ruohonen er født i Sverige og vokste opp i Sverige og Finland. Hun kom til Norge i 2000 for å ta en Cand. Mag. i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Senere tok hun en tverrfaglig mastergrad i økofilosofi, utviklingsstudier og kulturanalyse ved Senter for Utvikling og Miljø, der hun også arbeidet. Tiina jobber i dag som prosjektleder ved British Council der hun har ansvar for klimaprosjekt, deriblant Challenge Europe. Hun er ellers styremedlem i den nye tenketanken Progressiv.
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Den som tallfester klimakutt. Den som belønner lavutslippsvalg til den jevne mann og kvinne.
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Jobbe videre og ikke miste motet!