Uke 37 – 2010
Inge Olav Fure er klimanettverkets nye daglige leder. Han er 52 år og statsviter fra UiO. Han har i 20 år vært konsulent, rådgiver og daglig leder i selskapet Konsensus AS. I dag er han daglig leder (og gründer) i Norteak AS som eier og driver en teakplantasje i Nicaragua. Han har vært engasjert i en lang rekke kampanjer hvor myndigheter og/eller mediene har vært målgruppen.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Det gikk opp for meg i 2005/06 da jeg leste et par klimabøker og oppdaget at noen mener klimautfordringen er langt større enn hva som kommer fram i norske medier og i den politiske debatten. Etter hvert som jeg leste flere bøker innså jeg at dette er vår tids viktigte sak. Og at alle andre saker man kan engasjere seg i får begrenset betydning om vi ikke løser klimautfordringen.
Hvorfor ville du være leder for Norsk klimanettverk?
Jeg ble spurt om å overta som leder etter Aleksander Melli som har gjort en fantastisk jobb. Klimanettverket består av mange dedikerte og aktive mennesker og min oppgave blir å utvikle dette videre i samarbeid med disse og nye klimavenner. Klimanettverkets store fordel er at det har en bredde ingen andre har i Norge og er et sted mange kan delta mye eller bare litt.
Jeg har en tid vært klar over at jeg ønsker å engasjere meg tyngre i klimasaken. Denne oppgaven passer fint og jeg gleder meg virkelig til aktivitetene vi skal sette i gang eller dra videre!
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg reiser kollektivt, kjører svært lite bil og flyr så lite jeg kan privat. Jeg er også opptatt av å unngå unødvendig forbruk.
Hva er du mest redd for å miste?
Bortsett fra menneskene jeg er glad i, vil jeg vel si at jeg ville synest det ville være ille å miste engasjement for samfunnet rundt meg. Det har alltid vært viktig for meg.
Hvem er din største klimahelt?
Jeg har vel egentlig lyst til å peke på to typer helter. Den ene er forskere, politikere, journalister og aktivister som tør å stå opp og si fra om hva som skjer og konsekvensene det kan få. James Lovelock er en av disse, James Hansen en annen. Lester Brown og Mark Lynas ytterligere navn. Her hjemme er kanskje Erik Damman en av de viktige stemmene. Jørgen Randers en annen. Den andre gruppen er alle de enkeltpersonene som tenker klima i sin hverdag – uten store ord og fakter. Disse er de store hverdagsheltene.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Det sette inn i arbeidet med å skape et null-utslippssamfunn i Norge. Dette bør gjøres uavhengig av internasjonale avtaler og som en demonstrasjon på at det går ann. Kan ikke vi i vesten vise at vi kan lage et nullutslipps velferdssamfunn, vil vi ALDRI få med oss India, Kina etc. Ingen land er bedre egenet til å gjennomføre slike ensidige tiltak enn Norge!
Knus en klimamyte!
Ta det med ro, teknologien finner en løsning i tide! En av de farligste mytene som passiviserer samtidig som den på ingen måte er sann. Kanskje teknologiutviklingen løser noe av problemet, kanskje ikke. Det må uansett andre tiltak til.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Kombinasjonen av to ting: En befolkning som er oppflasket med stort og stadig økende forbruk og som ikke ser noen stor grunn til å gjøre noe med sin levemåte. Og et politisk system som ikke ser ut til å ha evne og kraft til nødvendige tiltak. Dette gjelder i Norge og kanskje enda mer i mange andre vestlige land.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Vil du virkelig en dag gå av som statsminister uten at veksten i CO2-utslippet i Norge faktisk og reelt er stoppet?
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Mye har blitt annerledes i løpet av siste 12 måneder. Nå er det helt avgjørende å få tilbake gnisten og arbeide videre. Rent politisk er det nødvendig med helt nye initiativ, de gamle er dessverre døde. Det aktualiserer blant annet en ensidig norsk erklæring om nullutslipp.
Legg igjen en kommentar