Helén Ingrid Andreassen, 20 år gammel fra Oslo, jobber som politisk rådgiver i Arbeidernes ungdomsfylkning, AUF. Her har hun hovedansvar for miljøpolitikk, der hun særlig jobber med spørsmålet om oljeboringen i Lofoten, Vesterålen og Senja. Helén har vært aktitv i AUF og AP i mange år og har alltid engasjert seg i miljøsaken. Hun har blandt annet vært leder av AUF i Oslo, valgkamprådgiver i Arbeiderpartiet, organisasjonsarbeider i LO, mijløleder i AUF i Oslo og medlem av programkomiteer for blandt annet miljø og handel.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Jeg meldte men inn i AUF i 2005, fordi jeg var sterkt opptatt av urettferdighet. AUF hadde da en kampanje som handlet om vekstkritikk og miljø. Hovedfokus var sammenhengen mellom vestens overforbruk, jordas bæreevne og fattigdom. Det åpnet øynene mine for hvor viktig klimakampen var. Å engasjere seg i miljøpolitikk handler grunnleggende sett om rettferdighet og vi i den rike delen av verden har et ansvar for å stoppe dagens klimaendringer.
Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Jeg takket ja til å være talsperson fordi jeg mener det er viktig å benytte alle anledninger til å fremme klimasaken. Jeg er også opptatt av at vi som jobber for et bedre klima, må samarbeide og hjelpe hverandre
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg jobber daglig med klima og miljøpolitikk, og jeg har tro på at AUF sitt arbeid har mye å si for at norsk klimapolitikk blir bedre. Et viktig poeng for meg er at det er politikerne som skal legge til rette for at du og jeg skal kunne handle miljøvennlig. Man kan ikke legge skylden på enkeltindividene når for mange politikere uheldigvis får til for lite, og ikke gjøre det lett å være miljøvennlig for vanlige folk.
Rent privat prøver jeg å være flink til å kildesortere, i hvert fall det som går an å sortere i Oslo. Ettersom jeg bor i Oslo sentrum bruker jeg heller ikke så mye strøm, jeg reiser kollektivt og prøver å kjøpe miljøvennlige matvarer
Hva er du mest redd for å miste?
Akkurat nå er jeg redd for flere ting. Vi har et fantastisk biologisk mangfold som trues av blant annet klimaendringene. Vi kan få et villere og våtere værn mest av alt er jeg redd for at de mest sårbare menneskene i verden vil miste sitt livsgrunnlag. Disse menneskene vil i mye mindre grad ha mulighet til å beskytte seg mot klimaendringene som kan ha uante konsekvenser. Me
Hvem er din største klimahelt?
Det fins mange klimahelter der ute, som også har blitt nevnt av tidligere talspersoner. Min personlige helt heter Marianne Marthinsen. Hun sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet og jobber dag og natt for miljøet. Hun er en enorm ressurs på miljøspørsmål, og hun er en person som aldri gir opp. Jeg blir alltid inspirert av mennesker som henne.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg ville kjøpt meg et aksjeflertall i Statoil, og gjort noe drastisk med deres investeringsplaner. Resten ville jeg brukt på fornybar energi.
Knus en klimamyte!
Jeg er lei av myten om at teknologi skal løse alt. Visst er det viktig å investere i fornybar energi, men det er ikke sånn at det vil løse alt. Vi er nødt til å akseptere at vi i den vestlige verden må kutte vårt forbruk, dersom vi skal kunne gi verdens fattige mulighet til å leve gode liv – samtidig som vi ikke ødelegger jorda Hver nordmann trenger ikke 2 biler, plasma-tv, flere sydenturer i året og hytter med 8 doer. Dette er ikke bærekraftig. Vi har bare en jordklode, og det er på høy tid at vi forvalter den på en rettferdig og bærekraftig.
Hvordan tror du verden er om ti år?
En sterk satsning på kollektivtrafikk, fornybare energikilder og strenge avgifter på forurensning har gjort at klimagassutslippene går ned og at vi forhåpentligvis har klart å snu dagens trend. Jeg tørr ikke å håpe på noe annet enn at vi er på god vei mot fornybarsamfunnet, og at en felles global innsats gjør at utviklinga går rette veien.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Det at verdenslederne ikke tar klimaendringene så alvorlig som de burde. Ingen vil gjøre noe, når andre ikke gjør. Akkurat nå burde alle verdens politikere være svært bekymret for hvordan klimaendringene kan kunne ramme verden, dersom det ikke gjøres noe. Rike land burde gå foran og vise at det er mulig å nå fornybarsamfunnet. Men når alle andre politiske hensyn, særlig økonomisk profitt, settes foran hensynet til klimaet, kommer vi ingen vei.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Jeg vil spørre han om hva han legger i ”aktivt eierskap”.
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Å betale mest for det som forurenser mest. Sånn er det dessverre ikke i dag. Vi trenger en grønn skatteveksling, der forurenseren i mye større grad blir de som betaler for sitt miljøsvineri.
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Vi må selvfølgelig følge de videre klimaforhandlingene, og alltid sørge for at klimaspørsmål står sentralt på dagsorden verden rundt.
Legg igjen en kommentar