Ukens talsperson, Camilla Dalen Moneta, svarer på våre spørsmål


Camilla MonetaUke 14

Camilla Moneta ble født i USA, vokste opp i Stockholm, Bergen og Hønefoss og tok sin arkitektutdannelse i Oxford. Camilla er gift og har to barn, og har de siste årene vært ansatt i Snøhetta. Hun trigges av kreative utfordringer og samarbeid i gode team. Erfaring som ansattevalgt styremedlem i Snøhetta samt ledelse av bedriftens etikkutvalg, har inspirert henne til å ta et Master of Management-program på BI. Kurset tar for seg bedrifters samfunnsansvar, globalisering og klimaendringer. Siden oktober 2009 har Camilla vært med i styringsgruppa til Norsk klimanettverk.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Oslo Sustainability Summit høsten 2009 var vendepunktet. Verdensledende intellektuelle og vitenskapsfolk fortalte med tydelighet at menneskeheten er truet. Men, det viktigste for meg var å fokusere på budskapet om at det er mye som kan gjøres for å bekjempe klimatrusselen. Jeg bestemte meg for å gjøre noe, og der stod Norsk klimanettverk klare for å ta meg i mot.

Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Norsk klimanettverk er inkluderende og har intensjon om å favne bredt. En talsperson i uka er et godt konsept for å få fram mange ulike stemmer og personlige fortellinger om hvorfor klimautfordringene berører oss, og hva vi tror kan gjøres.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg tror ikke mine hverdagslige tiltak bedrer klimaet direkte, men jeg forsøker fyre, fly, sløse og shoppe mindre. Sykler og går overalt. Noe mindre metanutslipp har vi kanskje bidratt til fordi familien spiser mindre rødt kjøtt. Alt dette er marginalt. Kanskje er mitt beste bidrag det jeg kaller klimasmitte. Mitt mål om å komme nærmere idealet om en klimanøytral verdensborger bunner i et engasjement, og om engasjementet smitter , er det kanskje det beste bidraget jeg kan gjøre i hverdagen. Flere klimasmittede betyr flere som blir allergiske mot egne karbonutslipp. Når vi er mange engasjerte -smittede – begynner ting vi gjør i hverdagen virkelig å bli betydningsfulle. Engasjement hos enkeltmenneskene vil gjenspeile seg i våre handlingsmønster, som igjen påvirke næringslivsinteresser og politikernes beslutninger.

Hva er du mest redd for å miste?
Motet.

Hvem er din største klimahelt?

Det finnes mange helter. Jeg vil trekke fram et par heltinner. Miljø- og klimaspørsmål handler om respekt for naturen og en forståelse for at vi har begrensede ressurser. Det handler om å ta vare på omgivelsene, alt som lever og alt som er forgjengelig. Det handler om å bruke ressursene på en måte som gavner alle, også de som kommer etter oss. To kvinner har evnet å sette disse temaene på den internasjonale dagsorden. De har forfattet to saklige og insisterende skrifter, som begge har veldig poetiske titler: Rachel Carsons bok ‘Silent Spring’ bidro til miljøbevegelsens start da den kom ut i 1962. 25 år senere lanserte Gro Harlem Brundtland rapporten ‘Our Common Future’. For disse betydningsfulle bidragene fortjener de betegnelsen ’mine klimaheltinner’.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Jeg ville lansere et visjonært prosjekt. Ikke en daff månelanding, men noe enda viktigere; et Big Bang. Dette er inspirert av at mennesket nå evner å gjenskape universets begynnelse i laboratorier i Sveits. Da kan vel Norge tillate en visjon om en slags re-start for livet på jorda. Big Bang Design-prosjektet skal samle de dyktigste personene fra kreative, teknologiske, vitenskapelige og humanistiske fagfelt. Høy prestisje skal knyttes til prosjektet, og teamene får tre år på å designe attraktive, effektive og geniale løsninger for et fornybarsamfunn, med hovedfokus på energi-, transport- og bygningssektoren. Alle løsninger som allerede finnes i verden skal kartlegges, parallelt med utvikling av ambisiøse ideer.

Teknologi, kommunikasjon og design skal forenes i nye løsninger gjennom utvikling i et dynamisk og tverrfaglig miljø. Prosjektet skal samle alle involverte i en gigantisk forskningsby, Big Bang-byen, der alle fasiliteter er tilgjengelig og lønningene så høye at de beste hodene fra hele verden ønsker seg dit. Nobelprisen vil hvert år gis til det teamet som har gjort de største framskritt. Investeringene i dette prosjektet vil være høye, men avkastningen kommer. Mange nye arbeidsplasser vil knyttes til byggingen av fornybarsamfunnet. Norge vil tjene penger på å eksportere teknologi og kunnskap fra prosjektet. Dessuten blir klimaturister en betydelig næring, fordi det blir mange som vil reise hit for å oppleve vårt lekre, velfungerende klimanøytrale samfunn. Hypermoderne, hurtiggående seilskip vil også frakte turister til de nordlige delene av landet. Ferieboliger blir mer attraktive å eie i det frodige, snart ganske varme nord, enn på den ørkentruede solkysten i Spania.

Et vellykket og omfattende fornybarprosjekt vil trygge framtidige pensjoner og pensjonister og gi økonomisk og økologisk avkastning. I tillegg har det en etisk dimensjon. Er det ikke dette Statens pensjonsfond (oljefondet) streber etter?

Knus en klimamyte!
»Det nytter ikke å gjøre noe med klimaproblemene». Jeg annullerer herved utsagnet ved å hevde at det er historieløst, håpløst og defensivt.

Hvordan tror du verden er om ti år?
Planeten er litt varmere, kampen om ressursene tiltar og enda flere mennesker er stressa over at klimaendringenes effekt er vanskelig å bortforklare. Jeg tror befolkningene i verdens rike land vil ha et mye mer bevisst forhold til bruk av begrensede ressurser. Statussymboler vil ikke lenger være forbundet med ekstremmaterialisme.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Tregheten i de politiske systemer, et næringsliv med et kortsiktig profittfokus og en befolkning i de rike landene som ikke tar et samlet ansvar. Beslutningsvegring, grådighet og unnfallenhet er de største klimatruslene.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Kjære Jens Stoltenberg. Du har sagt du vil snakke med folk i hele landet for å få gode råd. Vil du komme på et møte i Norsk klimanettverk?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Loven som beskytter kommende generasjoners rett til et verdig liv på en planet minst like god som den vi overtok. Joel Bakan, en kjent amerikansk advokat, forfatter og mannen bak filmen ‘The Corporation’, har sagt at i framtiden vil det sannsynligvis komme en lov som gjør det straffbart for næringslivsledere å ta beslutninger som vil være til skade for kommende generasjoner. Dag Hareide har også skrevet om en interessant type lovsystem , ’’et grønt overhus’’, som vil sikre livsvilkårene til de som ennå ikke er født. Grønt overhus i »Our common future» står det om bærekraft : »development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs.» Det er vakkert og ambisiøst tenkt, og det er på tide at internasjonale lovverk følger dette opp.

Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
I Norge er det enormt mye latent engasjement for både miljø- og klimasaker. Jeg tror det kan frigjøres ved å kommunisere klimatrusselen på en måte som vekker emosjonene og samtidig inspirere til rasjonell handling. Bøker, film, musikk, teater og kunst kan berøre på en måte som politikerspråk og vitenskapsvokabular ikke evner. Klimabevegelsen må favne og engasjere akademia, teknokrater og kultursektoren for å nå ut så bredt som mulig. Dessuten; èn stor bevegelse er mer kraftfull enn mange små, jeg mener derfor at klimabevegelsen bør samle seg i så stor grad som mulig om vi skal klare å bevege de politiske systemer fort nok. Fokus på fellesmarkeringer og store mobiliseringer må bli viktigere. Norsk klimanettverk har et potensiale til å bidra til dette.

< Tilbake til bloggens hovedside

1 kommentar til “Ukens talsperson, Camilla Dalen Moneta, svarer på våre spørsmål

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *