Ukens talsperson, Erik Solheim, svarer på våre spørsmål


Foto: Richard EriksenUke 25 – 2010

Erik Møller Solheim (31) er journalist og forfatter med bakgrunn i Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv. Han har skrevet boka ”En stemme for Obama” om sitt år som frivillig i Barack Obamas presidentkampanje. Solheim har også vært redaktør for popkulturmagasinet Rocky på Egmont forlag.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
I likhet med veldig mange andre ble jeg vekket opp av dvalen da Al Gore dro på turne med sitt Inconvenient Truth-foredrag i 2006, men i liket med mange ble jeg også raskt overveldet. Etter å ha jobbet frivillig for Barack Obamas presidentkampanje i 2008 og på nært hold sett en ukjent outsider bli valgt til USAs president, fikk jeg imidlertid en fornyet tro på det som i utgangspunktet kan virke som håpløse prosjekter. Jeg forstod ikke minst hvor viktig håp er for bred og folkelig mobilisering.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Jeg forsøker å bruke så mye som mulig av mitt overskudd på Norsk Klimanettverk. Utover det gjør meg små ting som kanskje ikke er så viktige i det store bildet, men som for meg er viktige symbolhandlinger. Jeg flyr mindre. Jeg har meldt meg inn i bilkollektiv i stedet for å kjøpe bil selv. Jeg  bruker mer penger på ting som varer lenger i stedet for å  massekonsumere billigprodukter.

Hva er du mest redd for å miste?
Mest av alt: Muligheten til selv å påvirke min egen og mine barns fremtid.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Forskning på fremtidens fornybare energikilder. Norge har en unik mulighet til å lede an i dette arbeidet.

Knus en klimamyte!
Jeg tror det er en myte at folk har blitt for materialistiske og egoistiske til å kjempe for en felles sak. Obama-kampanjen lærte meg at det kun handler om å treffe den rette nerven. I et stadig mer sekularisert samfunn er det  ingenting folk tørster mer etter enn å kunne tro på noe som er større enn seg selv.

Hvordan tror du verden er om ti år?
Uansett hvor langt vi har kommet om ti år så har vi nok igjen å gjøre.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
The silent majority. Det store flertallet av oss som ser hvor galt det er i ferd med å gå, men som ikke hever stemmen sin i protest.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hvorfor gjør du ikke mer, Jens?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Selv har jeg alltid dette sitatet fra Kurt Vonneguts God Bless you Mr. Rosewater surrende i bakhodet: “Hello, babies. Welcome to earth. It’s hot in the summer and cold in the winter. It’s round and wet and crowded. At the outside, babies, you have about a hundred years here. There’s only one rule that I know of – God damn it, babies, you’ve got to be kind. “

Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Jeg tror det er tydelig for de aller fleste etter København at den eneste veien ut av dette uføret går gjennom kollektiv oppstandelse. Vi velger selv våre politikere og den eneste måten å få dem til å handle på er å vise at vi ikke tilgir svik i klimasaken.

Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?

Fordi det er det minste jeg kan gjøre og fordi jeg har en usvikelig tro på at det hjelper å heve stemmen for noe du tror på.

< Tilbake til bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *