Veivalget i Lofoten


Av Gaute Wahl, ukens talsperson og leder av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen.

Klimatoppmøtet fikk et skuffende utfall, og spørsmålet som melder seg er hva vi som land og enkeltmennesker nå konkret kan gjøre for å bidra til løsninger. I kjølvannet av København står Norge foran et viktig veivalg. Vi skal i 2010 bestemme oss for om vi skal sette i gang en åpningsprosess for oljevirksomhet i våre aller mest sårbare havområder – utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, eller om vi skal la det være.

Norge regnes som et foregangsland i det internasjonale arbeidet med klimautfordringen, men på hjemmebane er det svært mange mennesker som føler avmakt i forhold til de store utfordringene vi står foran. Norge er muligens best i klassen på bortebane, men på hjemmebane kveles klimaengasjementet av en visjonsløs politikk.

Spørsmålet om hvordan du og jeg kan gjøre en forskjell drukner alt for ofte i harpespillet fra en fjern sosialøkonomisk himmel. For hva er poenget med å engasjere seg på vegne av jorda og klimaet, når regjeringen synes å ha alt under kontroll med kostnadseffektive tiltak i utlandet?

Vi trenger mål og visjoner å strekke oss etter om vi i fellesskap skal klare å hanskes med denne trusselen for fremtidige generasjoner. Vi trenger tiltak som monner og som får oss til å tro at ei alternativ framtid er mulig.

Det viktigste vi kan gjøre for klimaet i 2010 er å engasjere oss for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljeindustrien er Norges klart største forurenser, og utslippene har bare økt til den nå står for en tredjedel av våre CO2-utslipp. Den mest effektive måten å begrense denne forurensningen er å sette grenser for oljevirksomheten.

Som ett av verdens rikeste land påhviler det dessuten Norge et ansvar for å vise vei. Det er påfallende at et fattig land som Ecuador arbeider for å etablere oljefrie områder, mens det i Norge er høyaktuelt å bore i et havområde som vår statsminister har betegnet som “det mest sårbare på norsk sokkel”.

Sist, og kanskje aller viktigst, er spørsmålet om Lofoten et veivalg. Vi vet at olje er en begrenset ikke-fornybar og forurensende ressurs som fører til drastiske klimaforandringer. Skal vi klare omstillingen til fornybarsamfunnet må vi begynne nå. Da er det å starte en åpningsprosess for oljevirksomhet i våre aller mest sårbare og fiskerike havområder mildt sagt en blindvei.

Folkeaksjonen arbeider hardt for å holde havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja oljefrie. Ved å engasjere enkeltmennesker til en stor og bred folkeaksjon kan vi gjøre en forskjell. Da kan vi sammen vise vei mot ei mer bærekraftig framtid. Vi trenger flere med på laget.

<Tilbake til bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *