Uke 21
Bente Bakke, 67, har en bakgrunn som journalist og redaktør. Hun er tidligere stortings-representant for Høyre fra 1981-89. Den siste perioden på Stortinget var hun miljøpolitisk talskvinne for partiet. Hun gikk inn for at Norge skulle ha utvikling av miljøteknologi som nasjonalt satsingsområde i et tett samarbeid mellom industri, forskning og offentlig forvaltning. Dette ble ikke fulgt opp etter at hun forlot Stortinget.
I 1990 ga hun ut boken ”På bakerste benk” på Aschehoug forlag. Hun tok opp flere politiske spørsmål, hvorav miljøsaken var den viktigste. Boken ligger ute på Nasjonalbibliotekets nettside: www.bokhylla.no
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Det var i perioden jeg var miljøpolitisk talkvinne for Høyre fra 1985-89 at jeg for alvor fikk øynene opp for at livet på jorden kunne være truet på grunn av menneskenes rovdrift på naturen. Det gikk opp for meg at de mange giftige utslipp til luft, jord og vann utgjorde en trussel mot alt som lever. Jeg mente det ved hjelp av teknologiske løsninger og målrettede økonomiske stimulanser og miljøavgifter ville være mulig å utvikle bærekraftige løsninger på alle samfunnsområder.
Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg er blitt pensjonist og har tid til å engasjere meg på et område som er av vesentlig betydning for kommende generasjoner, og fordi jeg også er bekymret for min egne barnebarns fremtid. Klimanettverket samler de fleste miljøorganisasjonene og en rekke enkeltpersoner som er opptatt av at de som kommer etter oss skal få levelige vilkår på planeten. Dette dreier seg om eksistensielle spørsmål, og jeg har lyst til å bidra til at mange flere får øynene opp for hvor alvorlig situasjonen er, og at vi ikke lenger kan vente med å handle.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Så lenge politikerne ikke vedtar lover og regler som organiserer samfunnet på mer miljøvennlige måter, er det ikke så veldig mye en enkeltperson kan gjøre. Mitt bidrag er å prøve å redusere strømforbruket, bilkjøring og flyreiser, samt å resirkulere avfall og kaste minimalt med mat.
Hva er du mest redd for å miste?
Mine barn og barnebarn er mest dyrebare for meg. Personlig er jeg er redd for å miste førligheten og energien. Det vil bli en sorg den dagen jeg ikke lenger klarer å komme ut i naturen med hunden min, gå på ski, svømme i havet og holde kroppen i form. Derfor jobber jeg aktivt med å utsette den dagen lengst mulig.
Hvem er din største klimahelt?
Jeg har to klima- og miljøhelter. Den første var Rachel Carson, forfatteren av boken ”Silent spring”, som kom ut i USA i 1962. Dessverre døde hun allerede to år senere, bare 57 år gammel. Hun var en fremragende biolog, og det var et stort tap for verden at en så fantastisk formidler av miljøbudskapet ikke fikk leve og virke lenger.
Min andre klimahelt er Lester Brown, som grunnla Worldwathch Institute. Årboken ”State of the World” har kommet ut i Norge siden 1989 (Jordens tilstand). Den burde utgjøre et godt grunnlag for klima- og miljøpolitikken i alle verdens stater. Jeg ser at hans plan for å redde verden i boken ”Plan B 4.0: Mobilizing to Save Civilization” nå skal utgis på norsk. Hvis de ikke allerede har lest den, vil den være fin sommerlektyre for Jens Stoltenberg, Erik Solheim og andre norske politikere.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Da ville jeg følge opp min drøm fra 1980-tallet om at Norge skulle bli det ledende land i verden for utvikling av miljøteknologi og mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser. Det ville hatt enorme, positive konsekvenser for å få ned klimautslippene. Samtidig ville det skapt grunnlag for mange nye arbeidsplasser og bærekraftige eksportindustrier, blant annet innen teknologi og energi. Men vi får tro at det ennå ikke er for sent, og at Regjeringen i neste års statsbudsjett vil begynne å sette av betydelige midler fra oljefondet til slike formål.
Knus en klimamyte!
Fangst og lagring av CO2 vil etter min mening ikke bidra til å redusere klimaendringene. Det har vist seg at denne prosessen kan bli altfor kostbar og teknologisk vanskelig å gjennomføre. Hvis man likevel skulle lykkes, tror jeg det vil bidra til å forlenge oljealderen i mange år. Ellers vil man se på de enorme investeringene nærmest som bortkastet, og oljeselskapene legger ikke skjul på at de har som målsetning å utvinne alle tilgjengelige ressurser.
Dette betyr ikke at jeg betviler at forbrenningen av fossilt karbon bidrar til klimaendringer og en ubalanse i naturens karbonkretsløp. Men selv om man skulle klare å fange og lagre CO2, er det mange alvorlige miljøkonsekvenser av leting, boring, utvinning, transport og forbrenning av gass, olje og kull. Overgangen til lavutslippssamfunnet må derfor starte umiddelbart. Katastrofen i Mexico-gulfen og skipet som havarerte på Great Barrier Reef er de siste store hendelsene som gir alvorlige signaler om at utvinning og transport av olje er risikoprosjekter. Det er også et tankekors at hvis Statoil gjennomfører sitt store tjæresandprosjekt i Canada, vil det ikke bare medføre store klimagassutslipp, forgifte grunnvannet og rasere skogene og urbefolkningens leveområder. Det vil trolig heller ikke være mulig å gjennomføre en eventuell fangst og lagring av CO2 i et slikt prosjekt.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Dessverre er jeg redd for at mye vil bli verre før verdenssamfunnet forhåpentligvis lykkes med en omstilling. Det tar tid å snu. Vær og klima vil bli mer uforutsigbart. Antallet klimaflyktninger vil øke. Befolkningsveksten vil fortsette. På grunn av at det trolig blir en økende knapphet på fruktbar dyrkingsjord, rent vann og mat, kan resultatet bli en kamp om ressursene og hungersnød mange steder på jorden.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Vi mennesker og vår grådighet er den største trussel. Både som privatpersoner, beslutningstagere, ledere og ansatte i offentlig forvaltning, bedrifter og industrikonsern er vi lite villige til å gi slipp på opparbeidede goder, og vi motsetter oss forandring. All omstilling er smertefull. Når det gjelder klima og miljø, vil omstillingen bli mer og mer kostbar og smertefull jo lenger vi utsetter den. Men til syvende og sist er det vi selv, eller våre barn og barnebarn, som må betale regningen i egenskap av borgere og skattebetalere.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Det er flott at du reiser verden rundt og bruker store milliardbeløp for å bevare regnskog i tropene. Men hvorfor bruker du ikke statens eiermakt i Statoil til å stanse tjæresandprosjektet i Canada slik at skogene der kan bevares? Og hvorfor har du ikke i de snart frem årene du har vært statsminister brukt flertallsmakten din i Stortinget til å gjennomføre virkningsfulle nasjonale klima- og miljøtiltak?
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Som tidligligere Høyre-politiker har jeg kjempet for personlig valgfrihet. Men det ser ut som dagens politikere har glemt det personlige ansvar som skulle følge med denne friheten. Fordi vi har forstyrret naturens kretsløp og våre samfunn er innrettet på måter som ikke er bærekraftige, er jeg villig til å godta de fleste lover som vil føre til reduserte utslipp.
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Jeg selv har vært politiker og observert hvordan mange er mest opptatt av sin egen navle og mulighet for gjenvalg om fire år. Derfor mener jeg det bare er gjennom et massivt trykk og krav fra velgere og massemedier at politikerne vil ta situasjonen på alvor og gå inn for nødvendige tiltak.
Mitt budskap til klimabevegelsen er at hvis den skal bli en folkebevegelse, må den må koble klimakampen tettere til den tradisjonelle kampen for miljøvern. Folk flest blir ikke skremt av CO2, men de blir skremt av lokal forurenset luft, som fører til astma og allergier. De blir skremt av giftige utslipp, som fører til økt kreftrisiko og forurenset morsmelk. De blir skremt av katastrofen i Mexico-gulfen og de enorme konsekvensene den har for fisken i havet, sjøfugl og sjøpattedyr, naturområder, strender, reiseliv og lokale yrkesutøvere. Klimabevegelsen må få folk til å forstå at disse forholdene har sammenheng med menneskenes utnyttelse av fossile karbonressurser, og at de derfor må være med på kampen for omstilling til lavutslippssamfunnet.
Legg igjen en kommentar