Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er komponist og musiker, og hun var den første komponisten i Norge som mottok Arne Nordheims komponistpris i 2001. Hun har godt over 20 plateutgivelser bak seg, har skrevet for orkester, opera, film, teater, dans, installasjoner m.m. Hun improviserer i kvartetten SPUNK m.m. Maja bor på Svartskog i Oppegård, og hun twitrer for Norsk Klimanettverk, med målsetning om å klare å skaffe 1000 følgere til jul.
Maja skrev sammen med Elin Øyen Vister kronikken «Statoils skitne penger«, publisert i Aftenposten 18.03.2011.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Klimasaken har jeg vært opptatt av siden miljøatlaset GAIA kom ut på slutten av 80-tallet. Jeg var alltid mest interessert i naturfag gjennom skoletida, og dermed også opptatt av hvordan ting henger sammen i naturen og i økosystemet. Når man lærer hvor sårbart det er og ser hvordan mennesker påvirker alt rundt oss, er det umulig ikke å ta aktivt stilling til vår egen livsførsel. Noe annet ville være fornektelse og ikke til å holde ut.
Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg mener at Norsk Klimanettverk er noe av det beste som har skjedd miljøbevegelsen de siste åra, og fordi jeg tror at nettverket klarer å henvende seg til mange mennesker, folk som vil bidra til en bedre framtid for barna våre.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
De tingene som gjør store utslag er reising, isolasjon og forbruk, og det er ikke uforenelig med å ha et godt liv, tvert i mot! Å være frilansmusiker betyr mye reising. Som regel er det andre mennesker som ordner billetter for deg, og de bestiller alltid fly om du ikke sier fra. Her er forbedringspotensialet enormt, og jeg gjør hva jeg kan for å spre andre holdninger.
Mine prinsipper er slik at mellom Oslo og de nærmeste byene tar jeg tog, også til Stockholm og København. Det er mye behageligere, og jeg kan jobbe på turen. Dessuten er det bedre å reise slik dersom jeg har med ungene som vil springe rundt. Og blir jeg booket til langt pokkerivold, så vil jeg ikke gjøre det med mindre jeg har flere oppdrag. Dette sender jeg som betingelse når jeg svarer på henvendelser utenifra, og mister jeg noen jobber der, så får jeg heller jobbe mer hjemmefra.
Ellers lever jeg et ganske nøkternt liv med hensyn til materielle utskeielser, man kan heller bruke penger på gode (lokale!) råvarer og fine opplevelser enn på billige greier for å ha råd til enda flere ting. Steinar Lem, som også bodde på Svartskog, rakk jeg aldri å møte, men han sa fine ting om dette, at man ikke trenger å forsake ”det gode liv” selv om man ikke har flatskjerm på hytta.
Jeg vil også slå et slag for gjenbruk, som småbarnsfamilie er det vanvittig mye greier man tror man trenger, og det meste får du brukt, gratis fra noen som vil kvitte seg med det, eller til en billig penge på f.eks. Finn.
Hva er du mest redd for å miste?
Jeg bor i skogen og er enormt glad i alt liv, og er bekymret for artsmangfoldet som trues av raske endringer i klimaet.
Hvem er din største klimahelt?
Det må være Lars Haltbrekken (nåværende leder av Naturvernforbundet) som var leder for lokallaget i Trondheim Natur & Ungdom da jeg var aktiv der i tenårene. Når jeg blir redd og frustrert over politikernes manglende initiativ, hjelper det å tenke på at folk som Lars fins der ute, og jeg føler alltid at han er talsperson for det jeg selv mener og evner å finne formuleringer om tingene som er så vanskelige fordi de omfatter så mye.
Hvilken sak brenner du mest for?
Det er klimasaken generelt, og det er det symbiotiske Statoil/Staten-forholdet jeg syns er mest skremmende og udemokratisk i den forstand at politikerne tar beslutninger på folks vegne og kjører Statoil inn i vanvittige prosjekter som oljesand og bremser utviklingen av alternative energikilder. Jeg er også opprørt av at norske artister lar seg kjøpe av Statoil gjennom stipender. De kjøper seg kred hos ungdommen ved å knytte til seg populære artister. Og andre artister som reagerer blir raskt sablet ned fordi all norsk kultur er indirekte støttet av Statoil. Jeg skulle gjerne sett litt tøffere holdning der ute. Hvor blir det av den politiske kunsten? Problemet er nok det samme som man ser i befolkingen ellers, at når alt handler om de nære ting, så kan politikerne gjøre som de vil.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Det ville gått rett til forskning på grønn teknologi, kanskje noe til subsidiering av jernbane.
Knus en klimamyte!
At det ikke er opp til oss vanlige folk, men politikerne å endre den feilslåtte kursen for klimaet. Jens snakker som han tar på seg ansvaret for oss alle, men det tror jeg han kommer til å miste velgere på når de, som meg, begynner å bli svært utålmodige.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Jeg tror det går an å diskutere klima på en mer konstruktiv måte enn i dag, og jeg tror også dessverre at en rekke land har følt konsekvensene av klimaendringene, noe som tvinger fram politisk handling av et annet kaliber enn vi ser i dag.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Kina og USA. Kina pga den voldsomme veksten og den manglende viljen til å inngå avaler om noe som helst som ikke er av kapitalistisk art. Fredsprisen viser også hvor vanskelig det er å spre informasjon til vanlige folk, brorparten hadde ikke hørt om prisvinneren engang.
Kapitalismen har åpnet for individuell søken etter lykke og velstand, kanskje ikke ulikt ”The American dream”, slik den engang var. Med Obamas dårlige mellomvalg i USA, var klima en av sakene han må legge lokk på, det gir større utfordringer til grasrotbevegelsen.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hva ville du, helt personlig, gjort for klima dersom du skulle handlet ut ifra hvor viktig du ser den trusselen vi står overfor og ikke tenkt på meningsmålinger? (Her, f.eks. nevner du ikke klima som satsningsområde for å vinne tilbake velgere fra Høyre, så det er åpenbart bevisst ubevisst: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3774253.ece)
Det er nesten så man mistenker at du ikke tror på trusselen, i og med at du ikke gir den mer viktighet. Tror det er flere enn meg som er begynt å bli lei av å vente på at dere politikere kommer til handling.
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Skulle vært forbudt å fly på korte strekninger. Jeg kan også se for meg at alle skulle føre CO2-regnskap, en gang i året, slik som http://klimakalkulatoren.no/
Det tar bare noen minutter, og man skulle kunne se en utvikling fra foregående år. Kanskje innføre et belønningssystem for reduksjon?
Før møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Folks holdning til klimaendringer går opp og ned i perioder, og perioder med fornektelse ser ut til å gå parallelt med manglende politisk vilje. Når ikke klimakampen hele tiden er synlig i media på en konstruktiv måte, er den svært utsatt, og det krever derfor at klimabevegelsens medlemmer og tilhengere (det vil si folk flest) hele tiden følger opp skeptiske kommentarer, tar debatt når det trengs og styrer unna der det trengs.
Jeg syns det er merkelig hvordan media elsker å konstruere interne konflikter – miljøspørsmål alene er liksom for kjedelig å lage oppslag om – gang på gang, men det ser ikke ut som det fører til noe resignasjon blant våre i nettverket.
Legg igjen en kommentar