Vår lanseringskronikk


Publisert i Aftenposten 31.12.09

Aleksander Melli (forfatter)
Åsne Seierstad (forfatter og journalist)
Mikkel Storm Glomstein (filmarbeider og klimaaktivist)
Hallvard Lillehammer (filosofisk fakultet, Cambridge)
Vegard Velle (styremedlem, Norges sosiale forum)
Camilla Moneta (arkitekt, Snøhetta)
Irja Vormedal (doktorgradsstipendiat, SUM)
Sam Chimaobi Ahamba (Global Migrants for Climate Action)
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (musiker og komponist)

Kronikkforfatterne er medlemmer av interimstyret i Norsk klimanettverk.

Slutt deg til med din underskrift her på nettet! Send en e-post til: blogg@norskklimanettverk.no

En åpen invitasjon

Klimakrisen: Den norske regjeringen har undervurdert, fortrengt og skjøvet på problemet i fem år. Med nytt, folkelig press, kan nyåret by på noe bedre.

1. Klimabevegelse

En overflod av vitenskapelige spor peker i samme retning. Hvis ikke verdens utslipp av klimagasser når en topp innen 2015, er risikoen stor for at vi vil oppleve selvforsterkende klimaendringer, med konsekvenser som  massiv artsdød, ørkenspredning og ressursmangel i vår egen levetid. Situasjonen har forløpere i klodens geologiske fortid, men ingen i vår politiske historie. Vi reagerer på ulike vis. Her er fem kategorier rundt oss i dag:

1. De som i en årrekke har jobbet for reell handling i klimakrisen.
2. De som tar vitenskapen på alvor, men til nå har ventet med å engasjere seg aktivt.
3. De som undervurderer, fortrenger eller skyver på problemene.
4. De likeglade.
5. De som forbinder internasjonalt forskersamarbeid med tempelriddere og mafia.

Regjeringen vår tilhører den tredje gruppen. Vi som underskriver denne teksten ønsker å gjøre det vi kan for at de to første gruppene snarest mulig vokser, samles, og danner en klimabevegelse.

2. 52 talspersoner

Toppmøtet i København markerte et historisk startpunkt vel så mye som et kollektivt nederlag. Kraften i mobiliseringen for en rettferdig klimaavtale får oss til å se optimistisk på de neste årenes store utfordringer. Norsk klimanettverk er et ferskt initiativ som har vært under utvikling et års tid. Stadig flere bidrar og stiller seg sammen med oss, og nettverket er en åpen invitasjon. Idet vi nå lanserer, er vi rundt hundre deltakere og rådgivere.

En fast talsperson har vi ikke, i stedet vil en ny støttespiller hver uke fremme egne perspektiver innenfor en felles plattform. Slik vil vi søke å gjøre deler av den offentlige samtalen mer allment tilgjengelig. Noen av talspersonene er våre samarbeidspartnere i miljøbevegelsen. Andre har bakgrunn i næringsliv og kultur. Ikke alle må forventes å ha full oversikt over regjeringens satsning på CCS, CDM,  SNAFU og NIMBY.

3. Sprikenes Jens

Norske utslipp har økt lenge. Våre utslippskutt overføres til andre land gjennom et kvotesystem som er fullt av smutthull. Kyoto-avtalen slår fast at kvotehandel ”skal være et supplement til hjemlig handling”. Avtalen utløper i 2012, og vi er ikke i nærheten av å oppfylle våre folkerettslig bindende forpliktelser.

Det finnes mange eksempler på dobbel bokføring i det norske klimaregnskapet. Når det gjelder det moralske aspektet, trenger vi ikke se lenge før vi ser dobbelt. Vi ser en likanes Jens, men også en sprikenes Jens: En avgrunn mellom realiteter og erklærte mål. Dette politiske vakuumet er bakgrunnen for våre tre mål for tiåret 2010-2020.

4. Det vi krever

1. En bindende handlingsplan for reduksjon av innenlands klagassutslipp i tråd med vitenskapens anbefalinger, samt klimanøytralitet innen 2020.

2. Stans i utbygging av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel, og tydelig norsk stillingtaken mot oljekappløp i nordområdene.

3. En ambisiøs satsning på ny fornybar kraft, grønn teknologi og forskning, som sikrer grunnlaget for innovasjon og sysselsetting på vei mot et lavutslippssamfunn.

For å ta dette siste først: Klimakampen har mange gulrøtter, og man skal være svært nærsynt – eller mett – for ikke å fristes av alle mulighetene som dingler foran norsk industri. Vi har gode alternativer til fortsatt vekst på norsk sokkel. Også derfor ønsker vi å slutte oss til den viktige kampen om å forsvare en symbolsk grenselinje, polarsirkelen, som ingen utvinningsivrig regjering bør få krysse.

Det første målet er den største utfordringen. Konkret snakker vi om en 40% reduksjon i innenlands klimautslipp i forhold til 1990-nivå. Dette er den medisinen vitenskapen foreskriver, for at klimasystemene skal stabiliseres på et trygt nivå.

Bellonas utredning ”Norges helhetlige klimaplan”, viser hvordan vi kan gjennomføre 30% innenlands kutt innen 2020. Dette er et mål som ikke vil gå ut over vår industriproduksjon og velferd. Tvert imot. Hvis våre politikere viser handlekraft i klimakrisen, er det fullt mulig å utrette store ting de neste årene. Vi må anta at ny teknologi på slutten av 10-tallet vil kunne bidra til nye framskritt på veien mot nullutslippssamfunnet. Atmosfæren leser ikke stortingsmeldinger. Utsatte mennesker i Sør kan bokstavelig talt ikke leve med de stusselige visjonene vi strør om oss i dag.

Kan vi? Er man først i gang med å stille krav, kan det være greit å begynne med seg selv.

5. Elefanten i nyttårstalen

Norsk klimanettverk baserer seg på frivillig arbeid, og jobber allerede med en rekke prosjekter og kampanjer. Du kan lese mer om dem på www.norskklimanettverk.no som åpnes i dag. Det første prosjektet vi lanserer på nyåret er en serie med debatter og samtaler på Litteraturhuset, Elefanten i rommet. Det engelske uttrykket brukes til å omtale noe ubehagelig og iøynefallende som vi gjerne velger å overse.

I nyttårstalen sin i morgen vil Jens Stoltenberg vie elefanten en viss oppmerksomhet. Han vil trolig nevne de juridisk bindende avtalene vi kan se fram til i 2010, som vanlig med Norge som pådriver.

Slike taler har vi hørt før. Men vi trenger en statsminister som blir en reell pådriver for at norske klimaløfter blir holdt. Vi trenger  nyttårsforsetter om å sette grenser for Statoil, bonusordninger for flyreiser, og økningen i biltrafikken. Nyttårstalen er også en sjanse til å legge det verste ved tiåret bak seg. Vi ønsker et oppgjør med vår tids blaserthet, misbruk av ordet skepsis; og troen på endeløs vekst.

Talen kunne være en invitasjon om å bli med i en stor, global dugnad, og slutte med følgende ord: Vi har ingen tid å miste.

Forresten – dette har vi hørt før. Den siste setningen for litt over en uke siden, i en artikkel av Stoltenberg selv. Budskapet vil klinge litt hult om det gjentas i nyttårstalen. Men man kan gjøre mye på ett år for å fylle et budskap med mening. Vi velger å lese et inderlig nyttårsforsett inn i setningen, et ønske om å skride til handling. Kanskje ligger det også en oppfordring der til oss alle om å bli mer engasjerte deltakere i demokratiet Jens Stoltenberg kjenner så godt.

Det er i så fall en oppfordring vi gjerne skriver under på.

Kaja Kollandsrud (senior malerikonserator, UiO)
Jeremy Hutchings (førsteamanuensis, UiO)
Frode Haltli (susiker)
Marie Loe Halvorsen (fysikkstudent)
Rolf Birketvedt (pelletsekspert)
Olav Elgvin (student og journalist)
Einar Kjerschow (sivilingeniør)
Kai Grieg, Bergen
Lika Døhl Diouf
Mari Kollandsrud, Oslo
Martine Halvorsen Bergan, Tønsberg
Harald Verket
Siri Mittet
Anna Aminoff (lege, Tromsø)
Tordis Gunnestad de Represa
Carl S Bjurstedt, Grøa
Vanessa Estensen
Maria Alnæs (skogsalv)
Thomas Cottis (Løten)
Annette Münster

< Tilbake til bloggens hovedside

1 kommentar til “Vår lanseringskronikk

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Vår lanseringskronikk i Aftenposten, 01.01.09 -- Topsy.com

Det er stengt for kommentarer.