Uke 18
Sindre Buchanan (f. 1982) er leder av Oslo Miljøpartiet De Grønne. Han levde sine glade barndoms år på Nedre Bekkelaget og Grünerløkka, og bor nå i kollektiv på Adamstuen. Sindre er utdannet innen media og kommunikasjon ved UiO og skriver for tiden masteroppgave om bruk av sosiale medier. Han jobber også som støttekontakt, webkonsulent og er nettredaktør for MDG.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Kortversjonen: For ca. 10 måneder siden da jeg meldte meg inn i Miljøpartiet De Grønne!
Sannheten er vel heller at dette ikke var et eureka!-øyeblikk. Å skulle ta innover seg at store deler av verden kan kollapse som følge av kollektivt overforbruk, manglende politisk vilje og menneskelig korttenkthet er vanskelig. En slik realisasjon krever jo at man må forandre seg selv, og forandring er jo alltid litt skummelt. Men i fjor tok jeg altså mine første forsiktige klimasteg. Ti måneder senere kjøper jeg økologisk bacon og er leder i et grønt parti. Mon tror hva som blir det neste?
Hvorfor ville du være talsperson for Norsk Klimanettverk?
Jeg synes Norsk Klimanettverk er et meget godt initiativ. Er det noe miljøbevegelsen trenger er det å samles om de store visjonene, heller enn å krangle om småting. Det samme kan forøvrig sies om norsk politikk. Jeg begynner å bli temmelig lei av skittkasting.
Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
På et personlig plan prøver jeg å leve mest mulig miljøvennlig, men dette er en evig kamp i en by hvor f.eks. alt som er økologisk er dritdyrt, sykkelveier er ikke-eksisterende og bussbilletten koster skjorta. Jeg skjønner virkelig at ikke alle gidder eller kan ta seg råd til dette. Derfor prøver jeg også å endre samfunnet politisk gjennom mitt engasjement i Miljøpartiet De Grønne, men dette er heller ikke like lett, gitt at folk flest bare tror vi er en gjeng med avdanka useriøse hippier. Det er vi ikke.
Hva er du mest redd for å miste?
Meg selv. Makt korrumperer, og det er få steder hvor det florerer så mye makt og store egoer som i politikkens korridorer. For å si det slik: om jeg noensinne blir like døll og visjonsløs som enkelte på Stortinget, håper jeg noen kveler meg med slipset mitt.
Hvem er din største klimahelt?
Den jevne mannen eller kvinnen i gata som tar inn over seg alvoret av utfordringene vi står ovenfor, og som tør å ta steget ut av apatien og gjør noe med det.
Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Ah. For en herlig tanke. Arbeiderpartiet har jo lenge snakket om å ”bygge landet”. Jeg mener det kanskje er på tide å skru opp ambisjonsnivået enda et par hakk: hva med å bygge fremtiden? Fornybar energi, økologisk landbruk, høyhastighetstog, osv. Henviser forøvrig til MDGs arbeidsprogram. Er enig det aller meste som står der.
Knus en klimamyte!
Det er mange å velge mellom, men jeg stikker fingeren i været og
velger en oljemyte: “Vi må pumpe opp oljen for de fattige”, heter det seg ofte. Argumentet er at de fattige trenger energien og at vårt oljesalg forhindrer at de skaffer seg energi fra mer miljøfiendtlige kilder (som kull). Faktum er at Norge selger oljen sin til markedspris på verdensmarkedet. Om det virkelig hadde vært for verdens fattige at vi pumper olje hadde vi operert med et topris-system – det gjør vi ikke. Jeg konkluderer med at grådigheten, ikke altruismen, råder i olje-Norge.
Hvordan tror du verden er om ti år?
Den er et bedre sted. Og i Norge har Miljøpartiet De Grønne blitt en positiv maktfaktor i norsk politikk. Men så er jeg hardnakket optimist. Pessimister uten løsninger har vi nok av takk.
Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Apatien. Maktesløsheten råder i store deler av samfunnet og denne må vi til livs. Verden KAN bli et bedre sted. Forandring ER mulig. Finn din sak å jobbe for. Og jobb gjerne politisk eller gjennom arbeidsplassen din for å få det til.
Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hei Jens! Lyst til å ta en kopp kaffe med meg? Jeg hører du drikker kaffe med oljelobbyen støtt og stadig.
Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
”Det skal lønne seg å være miljøvennlig”. Prislappen er en enkel mekanisme absolutt alle kan forstå. Derfor: fjern avgifter (moms, etc.) på åpenbart klimavennlige varer og tjenester og motsatt. Man må gjerne også øremerke avgiftene slik at f.eks. bensinavgifter går til bygging av bedre veier og toglinjer. Slik kan man få folk til å betale avgiftene med glede. Nice and simple.
Etter København, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Det viktigste nå er at man heller ser på hva de enkelte landene kan gjøre, uavhengig av om man får en avtale eller ikke i Mexico. Kutt CO2-utslippende innenlands nå! Ikke feig og vent på røkla. Dette gjelder spesielt for at så velstående land som Norge som har over 2.5 olje-billiarder kroner på bok.
Legg igjen en kommentar