Ukens profil er Anders Krogh i Regnskogfondet


Fotograf Nils Hermann Ranum, RegnskogsfondetUke 41 – 2010

Anders Krogh (f 1975) har jobbet i Regnskogfondet siden 2004 som programkoordinator for Amazonasregionen. Kroghs spesialfelt er ukontaktede indianere. Han er forfatter av boken ”Med jaguarens kraft” (2006), og har en bachelor i journalistikk og mellomfag i antropologi. I 1999 og 2004 hadde han to lengre opphold blant indianere i Amazonas, på henholdsvis ett år og 4 måneder.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Jeg har vært opptatt av miljøvern siden barndommen. Selv om det kanskje ikke virker slik for mange så har faktisk forskere advart oss om de menneskeskapte klimaendringene i over 40 år, og ”drivhuseffekten” som forårsakes av CO2 ble første gang kjent allerede i 1896.

Det var etter at regnskogens enorme betydning for jordens klima ble godt demonstrert og viden akseptert i 2005/2006 at mitt engasjement for klimasaken virkelig fikk fart på seg.

Hvorfor ville du være talsperson for Norsk klimanettverk?
Jeg liker hvordan det klarer å engasjere bredt i befolkningen.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
Det er viktig at hver og en av oss gjør de tingene vi kan i hverdagen for et bedre klima.

Selv jobber jeg fulltid i Regnskogfondet med å bevare regnskog i Amazonas. Og all den tid raseringen av verdens regnskoger står for ca 17 % av de totale menneskeskapte klimagassutslippene så er vel dette mitt største hverdagsbidrag for et bedre klima.

Videre kjører jeg alltid kollektivt til jobb (har planer om å begynne å sykle til våren), gjør det jeg kan for å energieffektivisere huset mitt med kombinert vannbåren jordvarme og pelletsoppvarming, og har ellers et generelt lavt forbruk (til nordmann å være). Samtidig vil jeg understreke at dersom hele verden hadde levd som en nøktern nordmann ville det gått minst like ille med klimaet og verdensøkologien som nå. Skal kloden reddes må det foretas helt fundamentale endringer i det økonomiske systemet som styrer verden i dag, i maktstrukturer og samfunnsliv generelt. Ikke minst må forbruket utjevnes mellom mennesker og mellom land, og stabiliseres på et bærekraftig nivå.

Hva er du mest redd for å miste?
Barna mine.

Hvem er din største klimahelt?
Urfolk som hver eneste dag kjemper en kamp på liv og død for regnskogen de lever av, ofte mot selskap hvis kynisme kjenner få grenser. Norge er tungt inne i flere slike selskap, blant annet det spanske oljeselskapet Repsol som er beryktet for sin miljøødeleggende og menneskerettighetskrenkende virksomhet i Amazonas. I Peru står Repsols virksomhet i fare for å utrydde noen av de siste indianergruppene som fortsatt lever uten kontakt med omverdenen. I disse dager kjører derfor Regnskogfondet en underskriftskampanje for å få Norge til å trekke alle sine investeringer i Repsol. Støtt kampanjen og les mer på www.tusenlappen.no

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Hvorfor bare 10 %? Norge burde bruke hele oljefondet på å utvikle langsiktige løsninger på verdens voksende sosiale og miljømessige utfordringer.

De sterke føringene om rask og sikker profitt fra oljefondets investeringer må bort. Vi må bruke fondet dristigere, tørre å prøve og feile, og virkelig benytte oss av den unike anledningen vi har til å kunne bli et reelt foregangsland. Er det noen som har råd (og plikt) til å ta sjansen på å gå foran så er det oss.

Jeg mener på samme tid at det er riktig å bruke betydelige midler på å hjelpe andre land med å redusere deres utslipp raskt, noe som er en avgjørende kortsiktig nødvendighet for å unngå katastrofalt store temperaturendringer. Norges regnskogssatsning er et tiltak jeg vil fremheve som meget viktig i så måte, og oppfordre sterkt til å bli videreført utover den lovte perioden (2015) og øke bevilgningene til land som beviselig reduserer den totale avskogningen i landet.

Knus en klimamyte!
At en verdensøkonomi basert på vekst kan fortsette.

Hvordan tror du verden er om ti år?
Jeg har et lite håp om at verdens avskogingsrate da er på sikker vei nedover, men jeg frykter de totale klimagassutslippene fortsatt vil være økende. Forholdet mellom høyforbruksaktører og lavforbruksaktører (land, personer, klasser) vil tilspisse seg.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Uten tvil handlingslammede politikere. Når det viktigste målet for en politiker er å bli gjenvalgt ved neste valg blir hun/han miljøfeig på hjemmebane. Disse kaster vi bort mye dyrebar tid på.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Når skal du virkelig ta tak på hjemmebane, noe som blant annet innebærer et kraftig oppgjør med dine venner i oljeindustrien, og gjøre Norge til et reelt foregangsland?

Det blir svært krevende å få en løsning på klimaproblemet før et vestlig land er villig til å gjennomføre nødvendige reformer som raskt sørger for at landets klimagassutslipp reduseres til et nivå alle land i verden kan ha per capita uten å gå på akkord med verdens klima og økosystemer.

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Flerdoble bensin- og dieselprisen over de neste 10 årene, mens man samtidig bruker tilstrekkelige midler (fra oljefondet?) på å tilrettelegge for en oljefri hverdag.

2 kommentarer til “Ukens profil er Anders Krogh i Regnskogfondet

  1. Marie

    Godt poeng, Dag. Men hvordan skal vi få til å redusere forbruk i praksis, uten at folk blir misfornøyde og stemmer på andre politikere? Det står for meg som en av de store uløste gåtene her i verden.

  2. dag coucheron

    Ukens profil, Anders Krogh, er en modig, moralsk og miljøbevisst ung mann. Det han peker på er alle sannheter det er lett å være enig i. Likevel – må VI ikke først ta tak i egen hverdag før vi trekker inn de store svarene? Altså: Det er en skam at ingen politiske partier i Norge vektlegger SPARING som det viktigste politiske våpen i klimakampen. Sparing betyr minsket konsum. Minsket konsum betyr altså at vi må redusere vårt forbruk. Det gjelder antakelig alt, bortsett fra hjertevarme. Medmenneskelighet, i praksis. En sosial tankegang som begynner i det små. I Norge. Så arbeide trutt og jevnt globalt, selvsagt. Moralsk sett burde HELE oljefondet selvsagt nyttes til klimasaken. Men når var polikterne moralske? Vi får håpe de kan bli det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *