Uke 12
Ida Thomassen er leder i Changemaker. Hun studerer samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
I 2005 var jeg i Etiopia, riktignok rett etter regntiden. Likevel var jeg vitne til vedvarende tørke flere steder, og det gikk opp for meg hvor ekstremt sårbare vi mennesker er for klimaendringer, og at dette er noe som rammer fattige mennesker hardest. Det samme året ble jeg kjent med Changemaker, og jeg forsto at dette er noe vi kan gjøre noe med. Da var saken klar.
Norsk klimanettverk er et veldig godt og annerledes massemobiliseringsinitiativ i Norge. Det søker å favne mye bredere enn mange av oss andre aktører i saken har satt oss fore. Det er ekstremt viktig. Det er gjennom massemobilisering at vi skal klare å stanse åpningen av Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg ser det rett og slett som en svært god anledning til å støtte budskapet og etablere Changemaker som aktør i saken.
Hverdagen min består stort sett i Changemaker-arbeid. Så mitt hovedbidrag vil jeg påstå er å skape press på politikerne. Men jeg skal ikke skyve alt ansvaret over på dem, det er selvfølgelig ting jeg kan gjøre selv også. Jeg er nok ikke best her. Jeg reiser kollektivt eller går dit jeg skal i hverdagen. Jeg er ikke mye hjemme, og følgelig er ikke leiligheten så veldig varm. Jeg spiser heller ikke så mye kjøtt i hverdagen. Jeg prøvde også å være medeier i en el-bil for to år siden. Det var så dyrt at vi rett og slett ikke hadde råd. Dette er en av de tingene jeg mener politikerne bør legge bedre til rette for, og derfor er politisk press så viktig. Vi kan ikke forvente at enkeltmennesker skal gjøre masse dersom enkeltmennesket ikke kan ha råd til det.
I klimasammenheng? Menneskers livsgrunnlag mange steder i verden. Og selvfølgelig mine barns og barnebarns fremtid. Men det viktigste akkurat nå mener jeg er hva mennesker i umiddelbar fremtid står i fare for å oppleve.
Jeg har mange klimahelter. Her vil jeg trekke frem Changemakers lokalgrupper og medlemmer rundt om i Norge som tropper opp på aksjoner, sent og tidlig, enten om det er for å vaske Finansdepartementet eller bo en dag i en fontene, som står ute i regn og storm, men likevel bevarer pågangsmotet til tross for skeptikere og gråhåra menn i dress som til nød syns de er søte. Denne kampen skal de vinne! og jeg tror de kommer til å gjøre det.
Dette er lett. Investere dem i fornybar energi- og energieffektiviseringstiltak i utviklingsland. Disse landene har behov for å øke sitt energiforbruk, men for at vi skal kunne bremse den globale oppvarmingen må energikildene være fornybare. Fordi de rike landene har kunnet utvikle seg ved å bruke billige fossile brensler er det rett og rimelig at vi er med på å betale merkostnaden til fornybare enrgikilder for utviklingslandene. I tillegg er det en del av rike lands ansvar, fordi det hovedsaklig er våre historiske utslipp som har ført til den globale oppvarmingen vi ser i dag.
Knus en klimamyte!
At klimaendringer er et fremtidsfenomen! Mange steder i verden opplever millioner av mennesker klimaendringene allerede i dag. Selv møtte jeg mange ungdommer i Kenya i november som rett og slett lo rått da jeg fortalte at klimaendringer diskuteres i Norge som noe vi kanskje vil se i fremtiden. Mange av dem må tilpasse seg endringene hver eneste dag.
Jeg ser for meg to scenarier:
1. Verdens ledere har fortsatt ikke kommet til noen enighet om en ny klimaavtale, og forhandlingene har stått stille siden Mexico. Flere øystater har allerede sunket i havet og det finnes dobbelt så mange klimaflyktninger som i dag. Områder i Afrika, Asia og Latin Amerika er i ferd med å bli ubeboelige. I Norge er imidlertid Lofoten, Vesterålen og Senja er åpnet, og det er i tillegg funnet flere felt utenfor Norgeskysten med olje og gass som blir åpnet opp for produksjon omtrent uten diskusjon.
2. Blant annet på grunn av at progressive, ambisiøse land i klimaforhandlingene som Norge gikk foran med gode eksempler ble det mulig å få på plass rammene for en rettferdig og effektiv klimaavtale som alle kunne enes om under klimatoppmøtet i Mexico i 2010, og hvor detaljene kom på plass under klimatoppmøtet i Sør Afrika i 2011.
Millioner mennesker rammes av klimaendringene, men heldigvis er det satt i gang store finansieringsordninger for at fattige menneske skal kunne tilpasse seg klimaendringene. Klimaflyktninger har fått flyktningestatus. Når man ser tilbake på spørsmålet om åpning av
Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet, blir det sammenlignet med spørsmålet om å gå inn i Irak-krigen. Selvfølgelig hadde det vært galt og heldigvis sørget store massemobiliseringer til at de idiotene som i det hele tatt vurderte dette valgte å la det være.
Jeg håper, og tror fortsatt, på det siste.
Definitivt menneskene. Den rike delen av verden er en god nummer to.
Den tar ikke ansvaret den faktisk har for å gjøre noe med
utfordringene vi står overfor.
Hvordan kan du i det hele tatt vurdere oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja når du vet hva slags klimautfordring verden står overfor i dag? Klimaet har ikke råd til at vi pumper opp alle verdens kjente forekomster av fossilt brennstoff, og derfor må vi stanse et sted. Det har Norge råd til.
Jeg har tro på Kardemommebyloven, også i klimasammenheng. Hvis vi ikke plager andre, men er greie og snille, så kan vi ellers gjøre som vi vil. Så enkelt er det!
Vi fortsetter. Det er klart vi skal vinne denne kampen, og vi skal få med oss enda flere.
Legg igjen en kommentar