Stikkordarkiv: Kommentar

Vår bragd?

Inge Olav FureInnlegget er skrevet av styreleder i Norsk klimanettverk, Inge Olav Fure. Publisert i Dagsavisen 06.01.2011.

I sin nyttårstale til folket sa statsministeren dette om klima: «Vår bragd skal være å hindre at isen smelter.»

I utgangspunktet høres kanskje dette flott ut; å hindre at isen smelter. Men, i en politisk sammenheng betyr dette ingenting, det krever ingenting og det forplikter ingenting.

Tatt i betraktning at vi står overfor en klimasituasjon som er mer alvorlig enn noen gang, kunne vi kanskje forventet en statsminister med et større fokus på nettopp dette. Mange er også klar over at det var manglende politisk evne og vilje til å finne løsninger som gjorde 2010 til et absolutt bunnår for klimaarbeidet.

Skal Stoltenberg-regjeringen gjøre noe som hindrer at isen smelter, er løsningen like åpenbar som komplisert: Vi må reduserer våre utslipp av klimagasser. Politikernes problem er at dette ikke alene kan gjøres ved å bevilge mer penger.

Å redusere klimagassutslippene krever at politikerne stiller krav til hver enkelt av oss. Handlinger og livsmønster som er skadelig for klima må bli dyrere eller ulovlig. Omlegging til et levesett som reduserer belastningen på naturen må premieres. I dag vil det være en bragd om regjeringen gjør dette: Å lede oss bort fra vår raske marsj mot stupet. Alle vet at det er slik, men ubehaget knyttet til omleggingen gjør at det er lett å traske ufortrødent videre.

Lille julaften kom nyheten om at regjeringen hadde gitt Avinor tillatelse til å bygge en ny terminal på Gardermoen. Dette kommer som et resultat av forventet trafikkøkning. Vi skal altså reise enda mer. Klimagassutslippene dette vil generere hopper man over og henviser til klimameldingen som (kanskje) kommer til høsten. Gardermoen blir dermed etter hvert i stand til å doble trafikken. Antallet billetter til 199 eller 49 kroner vil neppe gå ned. Å reise mer med fly er noe av det mest effektive vi gjør for å øke mengden klimagasser i atmosfæren. Dette bidrar til at isen smelter litt mer. Det er vanskelig å se den nasjonale bragden bak enda flere superbillige feriereiser.

Ta klimaproblemene på alvor!

Innlegg i Moss avis av Bente Bakke. Bente sitter i styringsgruppen for Norsk klimanettverk.

Jeff Canny, Dilling, hevder i Moss Avis 16. desember at klimaendringene ikke er menneskeskapte og at de stadige økte utslipp av fossilt karbon ikke spiller noen rolle fordi ”CO2- er en livsviktig gass som danner grunnlaget for jordens planteliv.”

Det er statistisk bevist at kodens gjennomsnittstemperatur blir varmere. Konsekvensene har vi begynt å se allerede i dag. Havnivået stiger, været blir villere og mer uforutsigbart, og også havstrømmene påvirkes. Klimaendringene fører til at noen steder blir kaldere, og de siste to vintrene i Norge er eksempler på dette. Vi må bare håpe dette ikke har sammenheng med at Golfstrømmen svekkes, noe som vil være alvorlig for hele Europa og gi et betydelig kaldere klima, og Norge med sin lange kyst vil bli spesielt hardt rammet.

Det Jeff Canny glemmer når han lovpriser CO2, er at verdens CO2-balanse blir forrykket ved utslippene av fossilt karbon som skjer når man utvinner, transporterer og forbrenner olje, gass og kull. Dette har også alvorlige miljøkonsekvenser med forurensing av jord, vann og luft. I tillegg til klimaforstyrrelser, skjer lokale økologiske sammenbrudd, tap av jordbruksland, forurensning av grunnvann og drikkevann, lokal luftforurensning, utryddelse av arter og sykdommer hos mennesker. Les videre

Innledningsinnlegg på Globaliseringskonferansen

Camilla Moneta, arkitekt i Snøhetta og en sentral deltager i styringsgruppa i Norsk klimanettverk, var møtelederer på Globaliseringskonferansens åpningsmøte. Her gjengir vi innlegget hun innledet med.

Kampen for å redde klimaet – hva er Norges rolle?

Innledning

Det var en gang, for ganske lenge siden, en norsk politiker som hadde en visjon. Det var en vakker visjon, en visjon å strekke seg etter, en gjennomførbar visjon, en visjon for Norge og en visjon for verden. Den snakket om at menneskeheten må etterstrebe

’’en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.’’
Vår tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland stod bak visjonen i rapporten til FN.
m
’Our Common Future’ eller ’Brundlandrapporten’, er selve opphavet til begrepet ’bærekraftig utvikling’.

Kampen for å redde klimaet handler
også om bærekraftig utvikling, om å målbære denne visjonen.
m
Jens Stoltenberg kan neppe kalles en visjonær i klimakampen. Han har prøvd seg på en månelanding, den ble ikke noe av. Han prøver seg ikke lenger på visjoner, men snakker heller om paradokser. Les videre

Miljøpolitisk selvmål fra Aslak Sira Myhre

Foto: Arne Storrønningen
mener Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender.
Aslak Sira Myhre påstår i Samtiden og Dagbladet at miljøbevegelsen bruker klimatrusselen til å stifte en ny religion. Dette er skivebom fra Sira Myhre (men innertier for en som vil selge bok). Klimakampen er i høyeste grad rasjonell. Til grunn ligger tusenvis av vitenskapelige forskningsrapporter.

Hør også http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/227242/

Planetens lykkelighetsfaktor

En liten kommentar til Aslak Sira Myhre som kaller klima vår nye religion. Å ta vitenskapen seriøst behøver ikke nødvendigvis være dommedagsprofeti.

Her er et positivt innlegg om hvordan vi kan skape en lykkelig fremtid uten å overforbruke ressurser vi har. Interessante tanker verdt å høre på fra TED!

Rødgrønn monsterpolitikk

Bente BakkeTilliten til den rødgrønne regjeringen har lenge vært for nedadgående og har stupt i forbindelse med forslaget om ”monstermaster” i Hardanger.

Stortinget har gjennom klimaforliket pålagt regjeringen å føre en ambisiøs klimapolitikk for å redusere norske klimagassutslipp. For å lykkes med det, er vi nødt til å redusere energibruken og satse på fornybar energi. Monstermastene og mer strøm til Bergen uttrykker den rødgrønne regjeringens totale mangel på troverdig klimapolitikk.

Bortsett fra festtaler og midler til å bevare tropisk regnskog, består regjeringens klimapolitikk etter fem år ved makten av avgift på biodiesel, en rekordutdeling av oljeblokker på norsk sokkel, en ”trynelanding” på Mongstad, et manglende nei til Statoils oljesandprosjekt i Canada, en utsatt klimamelding og en oppsiktsvekkende mangel på nasjonale tiltak.

Hva gjøres for å sikre Bergen en stabil strømforsyning gjennom  energieffektivisering og tiltak for å redusere toppene i strømforbruket?

Hvilken betydning har et mildere klima og mer nedbør for strømforbruk og forsyningssikkerhet?

Ikke siden Einar Gerhardsens tid har Stortinget og opposisjonen hatt så liten innflytelse. Da var det kraftsosialistene som styrte, og politikken gikk ut på å legge flest mulig fosser i rør og legge en kapitalslukende og forurensende statsbedrift ved enden av rørene. Vi som har noen år på baken fryser på ryggen ved å minnes Arbeiderpartiets maktarroganse.

Bente Bakke
Tidligere stortingsrepresentant (H)

Innlegget ble trykket i Aftenposten i dag

Hva skjedde med økosofien?

Viktige spørsmål stilles av ukens talsperson Erlend Efskind, i hans kronikk i Dagbladet. For mens vi har hørt skrekkscenarioene og progonosene om klodens klimafremtid, fortsetter vi likevel i de samme gamle sporene. Er det likegyldighet som gjør at vi ikke endrer retning?

Erlend Efskinds kronikk kom i Dagbladet forrige uke, og på nett i dag. Du kan lese hele kronikken her.