Stikkordarkiv: Ukens klimaprofil

Dagens klimaprofil – Nancy Sand

Nancy Sand

Nancy Sand (51) er daglig leder i LOOP-stiftelsen for kildesortering og gjenvinning som blant annet driver LOOP Miljøskole og nettstedet sortere.no. Hun har tidligere vært konsulent og partner i  miljørådgivningsfirmaet MiljøKompetanse og jobbet med en rekke ulike miljøprosjekter for både privat og offentlig sektor. Nancy har også arbeidet i Norges Naturvernforbund , og hun har arbeidet med europeiske kulturlandskapsprosjekter tilknyttet Universitetet i Bergen.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Da jeg som student på slutten av 70-tallet lærte om global oppvarming og drivhuseffekten! Senere på 90-tallet da vi i MiljøKompetanse holdt miljøkurs for næringslivet, forsto jeg hvor viktig det er at alle sektorer i samfunnet legger inn hensyn til miljø og klima i sin virksomhet.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Rett og slett fordi jeg er opptatt av saken, og fordi jeg i dag jobber med informasjon om kildesortering og gjenvinning og hadde lyst til å slå et lite slag for at det finnes små og store miljøtiltak som til sammen fører oss i riktig retning!

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg kildesorterer selvfølgelig, og så prøver jeg å ikke kaste mat. Jeg kjøper miljømerkede varer og produkter som har kvalitet som varer. Hverdagssamtalene med mange jeg møter er også klimatiltak, synes jeg.

Hva er du mest redd for å miste?I det nære har jeg vært mest redd for å miste den norske vinteren! I det store perspektivet tenker jeg på friheten som vi tar for gitt.

Hvem er din største klimahelt?

Vet ikke om ”helt” er det riktige ordet, men Jørgen Randers synes jeg det alltid er verdt å lytte til, og han spiller en viktig rolle i samfunnsdebatten.

Hvilken sak brenner du mest for?

Å tenke helhet ved å se miljø og klima i sammenheng.  Og at summen av gode tiltak som  igangsettes i dag kan lede til store endringer.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Til utvikling av ny og effektiv miljøteknologi, og en kampanje for å ta i bruk energi- og miljøeffektive løsninger i alle samfunnssektorer!

Knus en klimamyte!

Uansett hva man mener om klimaendringene, vil det komme mye bra ut av å legge om samfunnsutviklingen i mer miljøvennlig retning!

Hvordan tror du verden er om ti år?

Pessimisten i meg sier at vi kommer til å merke store konsekvenser av klimaendringene, og dette vil påvirke både næringsliv og oss som privatpersoner negativt. Optimisten sier at ny teknologi og politiske prosesser innen ti år har ført verden i retning av et kretsløpssamfunn der vi har balanse mellom natur og menneske og mellom uttak og gjenvinning av ressurser. Uansett tror jeg at vi i alle land blir tvunget til å ta langt mer miljøhensyn enn vi gjør i dag.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Det bevisstløse forbruket som bruker ressurser og energi uten å tenke på jorden som et lukket system.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Hva mener du skal til for at våre økonomiske styringsmodeller i større grad tar hensyn til miljøproblemer og ressursknapphet i framtiden?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Jeg har mest sans for å bruke positive incentiver som virkemidler, men begrensninger i bil- og flytrafikk tror jeg vil bli nødvendig enten det blir via lover eller priser.

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Jeg er helt overbevist om at veien videre går gjennom enkelttiltak og avtaler på avgrensede områder mer enn den store globale Klimaavtalen. Klimabevegelsen må jobbe todelt: peke på løsninger og delta i disse prosessene, men samtidig jobbe med bevisstgjøring og holde saken varm i opinionen.

Dagens klimaprofil – Kirsten Limstrand

Kirsten Limstrand med blå genser

Kirsten Limstrand er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Nordland, Institutt for lærerutdanning og kulturfag. Hun er opptatt av et dialogbasert samfunn, som gjenspeiler seg i alle ledd, både politisk og organisatorisk. I mange år har hun vært opptatt av forskning og utvikling rundt samtaler/dialog i skole og utdanning og har skrevet flere bøker og artikler om elevsamtaler, om  samtaler mellom heim og skole og om studentsamtaler i utdanningen.

Hun  er tidligere lokalpolitiker og har sittet i fire perioder i bystyret i Bodø for Venstre, med hovedinteressefelt skole, kultur og miljøpolitikk. Er også aktivt interessert i distriktspolitikk og sitter for i denne valgperioden i lokalutvalget for Tverlandet distrikt, der hun er bosatt.

Kirsten er også med i en nyoppstartet bevegelse i sitt distrikt som kaller seg ”Grønne bestemødre”, hvor viktige temaer for 2011 blir mat: kortreist, nordnorsk, økologisk, butikkmakt, Fair Trade, jordvern, forbruk m.m. Til høsten er det kommunevalg, og Grønne bestemødre vil gjøre en innsats for å få mat og matproduksjon satt på den politiske dagsordenen.

Hun er mor til tre og bestemor til sju –  i aldersgruppen 7-13 år.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Jeg fikk tilfeldigvis se filmen med Al Gore: ”En ubehagelig sannhet” for noen år siden. Filmen fikk meg til å tenke over min egen rolle i klimasaken; både hva jeg bidro til å ødelegge og hva enkeltmenneskets engasjement hadde å bety for å snu utviklingen. Heldigvis var jeg ikke alene i familien om å se denne filmen, den utløste mange diskusjoner både i familie og vennekrets. Videre valgte jeg å invitere mine døtre med på klimaseilasen med danskebåten til København i desember 2010, med den hensikt å øke kunnskapen om klimasaken. En julegave de takket ja til med glede. Denne reisen har også bidratt til å holde engasjementet levende. Godt å møte så mange likesinnede i samme båt og med samme håp for fremtiden.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk? Egentlig vegret jeg meg. Jeg er nylig kommet  fra Thailand, hvor jeg har feiret jul og nyttår sammen med barn og barnebarn.  Med en så en lang flyreise bak meg, kan jeg ikke akkurat skryte av å være klimabevisst. I tillegg har jeg stor sans for å shoppe unyttige og morsomme ting rundt på markeder sammen med ungene;  en aktivitet som bidrar til å opprettholde forbrukssamfunnet. Jeg må medgi at jeg veldig lett bruker bilen i stedet for buss eller sykkel til jobb men unnskylder meg litt med at jeg bor på landet og har nærmere halvannen mil til jobben. Når så er sagt, prøver jeg å gjøre så godt jeg kan, så jeg ikke skal slippe klimasaken av syne. Jeg setter meg rimelig godt inn i ny forskning på området og følger nøye med i diskusjoner og spørsmål rundt klimasaken. Jeg er et heftig og begeistret medlem av Besteforeldreaksjonen, og jeg deltok under Oljeaksjonen i Lofoten i august sammen med mange entusiastiske besteforeldre. Det var livgivende. Hit fikk jeg med meg tre av mine barnebarn, som deltok på Miljøagentens opplegg i Kabelvåg. De har etter hvert lært meg å være  miljøagent. Noe som resulterte i at ungene og  jeg startet mange morgener i Thailand med søppelplukking langs stranden.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Det beste jeg har gjort i denne saken er at jeg har restaurert  min bestemors nordlandshus etter at jeg er blitt alene;  et lite tømmerhus fra forrige århundre, hvor jeg har flyttet inn i det med hele meg. Alternativet var riving. Etter at dette skjedde for noen år siden, har jeg virkelig begynt å få sans for restaurering  og gjenbruk. Nå er jeg gått løs på restaurering av det gamle, falleferdige fjøset, som tilhører eiendommen. Låven er snart klar som ”party-telt”  og møtested for levende diskusjoner, musikk, teater og dans.

I den praktiske hverdag ellers, ikke minst i fritida, er jeg opptatt av friluftsliv. Jeg går mye på ski. Familien  har ei fjellhytte uten strøm og vann. Jeg fyrer mye med bjørkeved i heimen og prøver å holde strømforbruket nede. Men det er som flere før meg har sagt: litt puslete, kanskje.

Hva er du mest redd for å miste?

Ungene. Både de små og de store. Jeg pleier å si at jeg har utviklet en slags ”miste -kompetanse” i de senere  år. Jeg er begynt å finne fram til bedre måter å handtere sorg og tap i nære relasjoner på, etter hvert som viktige personer er blitt  borte fra livet mitt.  Mistet eldste sønn i  kreft for 3 år siden.  En svært aggressiv krefttype tok knekken på den ellers så friske gutten over kort tid. Det var vondt.

Hvorvidt klima og forurensing har noe med denne type sykdommer er vanskelig å si, men jeg  føler at menneskeheten er truet  gjennom den måten vi i den vestlige verden turer frem på. Jeg kjenner at det er viktig for meg å kunne se ungene i øynene og gi noen synlige bevis på at jeg prøver å stå last og brast sammen med dem om å redde kloden  Jeg ønsker også å være med å gi dem håp og tru på at det nytter.

Hvem er din største klimahelt?

Jeg har alltid hatt respekt for Erik Damman. Har vært medlem av FIVH; nesten siden oppstart og har vært imponert over at han har klart å være så helhjertet i forhold til en viktig sak. Jeg har også stor sans for AL Gores engasjement, selv om noen mener at han slett ikke lever som han taler. Han har  i hvert fall satt klima på dagsorden på en måte som gjør at mange hverdagsmennesker forstår hva  dette handler om. Jeg er også særdeles begeistret for Aleksander Melli , som nærmest har sluppet alt han har i hendene for å engasjere seg i Norsk Klimanettverk. Jeg har også stor respekt for Gaute Wahl, som har påtatt seg ansvaret for å stille som leder av Folkeaksjonen mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Som pappaer til barn og unge står både han og Aleksander fram som lysende eksempler  på at de viser stor respekt for alle våre barns fremtid. Jeg har også en hverdagshelt her hjemme i Bodø, Lilly Antonsen;  pensjonist og grønn aktivist (tidligere aktiv FIVH-er), som har vært utholdende  i kampen om bevaring av verdifull matjord, som forsvinner gradvis og sikkert under asfalt og betong.

Hvilken sak brenner du mest for?

Pr i dag er det oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Her sier jeg absolutt nei til å begynne å tukle med området. Det vil si  et rungende nei til konsekvensutredning. Her må man ikke slippe noen oljeentusiaster til. Får de lillefingeren, tar de hele handa. Jeg kommer til å delta som aktivist, gjerne i ”lenkegjeng”, dersom det skulle bli aktuelt. Ellers stiller jeg gjerne i fakkeltog og fredelige demonstrasjoner dersom jeg kan bidra til å løse denne saken på en fredeligere måte. I den senere tid ser og opplever jeg dette som en viktig måte å nå fram på i et stadig mer komplisert byråkrati og til maktapparatet.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

På Koh Lanta i Thailand ble jeg av mine Miljøagent-barnebarn gjort oppmerksom på ferga som gikk mellom fastlandet og øya som spydde ut svart røyk kontinuerlig. Det utløste gode diskusjoner om å sende over noe av den norske rikdommen (fra Oljefondet)  til å få redusert bruken av fossilt brennstoff og hjelpe de fattigste landene til å satse på fornybar energi. Det er en viktig investering for fremtiden.

Knus en klimamyte!

El-biler. Dersom hele bilparken  på vår lille klode skal utskiftes med el-biler, får vi et forurensingsproblem. Bilparken er ikke blitt mindre, ei heller forurensingen knyttet til produksjonsaktiviteten.  Og alle bilene trenger strøm  for å bevege seg. Hvor skal vi hente den fra?  Jeg tenker at løsningen heller må være at vi helhjertet satser mer kollektivt og ikke lurer folk til å tro at de er så miljøvennlige bare de kjøper seg en el-bil. Jeg har noen skrekkopplevelser fra biltetthet i det å ha stampet i bilkø rundt Los Angeles, med åtte kjørefelt  i hver retning. Om alle disse bilene ble skiftet ut med el-biler, hadde vi neppe løst noen ting sett i et klimaperspektiv.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Det gjelder å ikke miste trua. Jeg har et håp om at flere og flere begynner å forstå sammenhenger i forhold til klimasaken, sjøl om noen iherdige sjeler fortsatt hevder at klimaendringer ikke er menneskeskapte.  Økt kunnskap i folket kan føre til positiv handling. Jeg velger å tro at vi beveger oss i retning av nytenkning. Vi ser at det mange steder i Europa dukker opp økolandsbyer, en type samfunn som i stor grad satser på sin egen bærekraft gjennom ta i bruk ressurser i og rundt lokalsamfunnet. I økolandsbyer satser man så langt som mulig på egen matproduksjon.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Ingen tvil.  Likegyldigheten.  Mangel  på interesse og engasjement.

Men også mangel på evne fra styrende politikere til å forsåt sammenhenger og tenke langsiktig. Dersom vi tar ut alle ikke-fornybare ressurser nå, har vi lite igjen å tilby etterslekten. Da inntar vi en deterministisk og desillusjonerende holdning, en holdning som indirekte bekrefter at kloden som bolig for menneskeslekten har få år igjen.

Vi må få opp engasjementet i folket, men samtidig kan vi ikke skylde på våre politikere når noe går galt.  Vi velger selv våre folkevalgte og vi har stor mulighet til å påvirke viktige saker. Ikke minst  besteforeldregenerasjonen, som etter hvert har fått bedre tid til denne type engasjement. Her har vi besteforeldre en jobb å gjøre. Hvis alle de eldste løfter seg fra gjerdet, bruker klimavett  og synger ut, vil det skje noe i klimasaken!

Dagens klimaprofil – Ellen Wibe

Ellen Wibe
Ellen Wibe (46) er coach, veileder og kommunikasjonstrener. Hun har jobbet med politikk på heltid i mange år, blant annet som nestleder i FrP (1993-94) og generalsekretær i FpU. Etter bruddet med FrP i 1994 har Ellen jobbet som rådgiver i ulike kommunikasjonbyråer, og i de siste årene har hun arbeidet med trening og coaching av mennesker gjennom eget foretak. Hun har erfaring fra arbeid både med offentlig sektor, næringslivet og frivillige organisasjoner. Se: http://www.ellenwibe.no/

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Interessen har kommet sigende – parallelt med forståelsen av at vi presser safta ut av kloden vår. Dette kan ikke gå bra uten merkbare konsekvenser, også for klimaet.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Jeg synes det er bra å vise at klimasaken ikke bare tilhører naturvernerne og den tradisjonelle miljøbevegelsen, men at folk med alle typer bakgrunn støtter saken.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima? Les videre

Dagens klimaprofil – Rasmus Hansson

Rasmus Hansson står ute med noen trær i bakgrunnen

Rasmus Hansson er født i 1954 og har vokst opp i et hjem med mye moralsk engasjement og mange meninger om politikk og bruk av natur. Han sier dette gjorde det vanskelig for ham å la være å bli miljøverner og biolog. Han fikk sin utdannelse på 1970 – 80-tallet. Arbeidet etterpå har gitt ham fartstid i flere deler av norsk innen- og utenriks forvaltning, samt i kalde og varme deler av verdens natur, fram til WWF-jobb fra 2000. Se WWF.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Jeg skjønte det da jeg lærte meg miljøvern på 70-tallet og kjente det i magen da skiføret forsvant utpå ’80-tallet.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?

Fordi jeg er bløthjerta og svarer ja på for mange forespørsler.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg flyr og har bil og er ingen klimahelgen. Men sykler en god del, fyrer med selvhogd ved og dropper en del reiser. Og så prøver jeg å forandre Norges og jordas klimapolitikk.

Hva er du mest redd for å miste?De tre ungdommene mine.

Hvem er din største klimahelt?

Mange! I dag kan vi for eksempel ta Jens Ulltveit-Moe. Han sier helt koko ting om for eksempel natur, men er en stor­kapitalist som investerer og har mage til å tape en masse penger på klimateknologi. Den rette sorten rike, trassige risikosøkere er uhyre viktige pionerer for private klimainvesteringer.

Hvilken sak brenner du mest for?

Altfor mange. Akkurat nå: At Norge må innføre en Klimalov som forplikter enhver regjering juridisk til å gjennomføre vedtatte utslippskutt år for år.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Investerer i bærekraftig klimateknologi, mest i Kina og i bevaring av vitale naturtjenester, mest i Afrika.

Knus en klimamyte!

Viktigste myte å knuse er den om at vi kan løse klimaproblemet ved å tråkke klampen i bånn på fornybarutvikling og glemme naturhensyn. Klimaproblemet er IKKE at det blir varmere. Klimaproblemet er at oppvarmingen ødelegger natur og naturtjenester som mennesker til sjuende og sist ikke vil greie seg uten.  Fornybarløsninger må ikke bare være fornybare men også bærekraftige. Klimaløsninger som heller naturen ut med badevannet løser ingenting.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Investering i og marked for klima- og fornybarteknologi har økt med sjumilssteg fordi disse teknologiene ganske enkelt er blitt bedre enn tradisjonelle teknologier og markedet er blitt selvdrevet. USA, Kina, Brasil og EU har fått kraftige reguleringer og rammebetingelser for å kutte utslipp i fordi disse landene har hatt lokale værkatastrofer, som sannsynligvis skyldes global oppvarming, og som har gitt høye dødstall og enorme materielle tap. Disse katastrofene snudde over natta opinionen i favør av tiltak for kraftige utslippskutt.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Den selvbekreftende politiske bakevja som går ut på at folk ikke tror politikerne mener alvor med klimapolitikken og politikerne ikke tror folk vil ha klimapolitikk. Ansvaret ligger hos politikerne som har lovet en klimapolitikk og latt seg velge til maktposisjoner for å gjennomføre den. Nå må de ta sjansen på å ta velgerne på alvor. Resultatet av dagens mangel på konkrete klimapolitiske tiltak i norsk hverdag er at folk får stadig mindre tro på at klimaproblemet er så alvorlig som politikerne sier.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

I tillegg til å sikre stortingsfleretall for å innføre en klimalov, hvilke tre tiltak vil du gjennomføre i Norge 2011 som får nordmenn til å skjønne at klimapolitikken nå er alvor og gjelder hver og en av oss?”

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Den kommende norske Klimaloven samt LSFBMH50 (Loven Som Forbyr Biler Med Høyere CO2-utslipp Enn 50g/km)

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

 

Vi må jobbe i hvert enkelt land med å mobilisere en opinion med klimaforstand som stemmer på partier som tar klimaansvar. Vi må få næringslivet i ledende land med på å kreve politiske rammer som gjør at de tør og må satse på klimateknologi. Vi må få utvalgte land, som Norge, til å vedta klimalover som forplikter og viser vei internasjonalt. Og vi må fortsette det langsiktige internasjonale arbeidet for en helt nødvendig, global klimaavtale.

Dagens klimaprofil – Martin Norman

Jan Martin Norman

Jan Martin Norman er født i 1968 og kommer fra Harestua utenfor Oslo. Siden 2003 har han jobbet i Greenpeace. De siste tre årene har hans hovedfokus vært på Statoil og tjæresand.

http://www.vieierstatoil.no/trekk-statoil-ut/

Martin har klokketro på at Statoil snart må trekke seg ut av tjæresanden. Når han ikke har hodet fullt av tjæresand, jobber han som skitrener og sikkerhetsansvarlig for dansekompaniet Frikar. Martins motto: Elsker vinter – hater tjæresand!

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

På nittitallet jobbet jeg i flere år som brefører og skilærer ved et sommerskisenter på Island. Jeg så med egne øyne at isbreen ble mye mindre for hvert år. En av de jeg møtte der var en av de fremste isbreekspertene på Island. Vi hadde flere lange og gode diskusjoner rundt årsakene til at isbreene på Island ble mindre for hvert år. Det var nok de samtalene som var starten på mitt engasjement i klimasaken spesielt. Mange av breene på Island ligger over gamle vulkaner – hva skjer når breene smelter, vekten blir borte og landet over vulkanene hever seg? Da kan Eyjafjallajökull bare bli en liten parentes i historien…

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Det var hyggelig å bli spurt. Hvis vi vil vinne klimakampen er det viktig å bygge allianser både vidt og bredt: Norsk klimanettverk er et viktig sted i så måte.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Jeg jobber med klima og energi i Greenpeace, så mye av hverdagen min går med til klimaarbeid. I tillegg tar jeg tar tog så mye som mulig og er bevisst på hva jeg kjøper og forbruker.

Hva er du mest redd for å miste?

Optimismen. Jeg er redd for å miste troen på at det går an å implementere bærekraftige energiløsninger tidsnok.

Hvem er din største klimahelt?

Ingen spesielle, men heldigvis finnes det mange klimahelter både innen miljøbevegelsen, politikken, industrien og næringslivet: det gir grunn for optimisme.

Hvilken sak brenner du mest for?

Akkurat nå er det å få Statoil ut av tjæresanden. Det er fullstendig meningsløst at Norge og Statoil skal være involvert i utvinningen av en dårlig og skitten fossil ressurs i Alberta, Canada. Det er i tillegg både flaut og pinlig. Verden trenger ikke flere fossile ressurser som vil fyre opp under klimabålet, men bærekraftige energiløsninger. Ved å involvere oss i tjæresand er vi med på å legitimere utvinningen av tjæresand, samtidig som vi bidrar til å minske mulighetene for å finne de riktige løsningene på verdens energiutfordring tidsnok.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Jeg ville brukt det meste på forskning og utvikling av bærekraftige energiløsninger. Og så litt på bedre tilrettelegging for klimatiltak i Norge.

Knus en klimamyte!

Verden behøver ikke å finne flere fossile ressurser for å møte verdens økende energibehov!

Greenpeace-rapporten Energy (R)evolution viser hvordan verdens energibehov kan møtes med fornybar energi og energieffektivisering.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Jeg tror det foregår en global energirevolusjon. Innen ti år ser vi at vi kommer til å klare de målene som klimaforskerne mener er nødvendige for å unngå en katastrofe.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Politisk feighet. Jeg mener at politikere med korte horisonter er den største trusselen for klimaet i dag. Så lenge klimakatastrofen er noe som ligger mer enn en valgperiode frem i tid virker det som om det er vanskelig å få til de politiske tiltakene og prioriteringene som er nødvendig. Vi kan skylde på olje- og kullindustrien, men de opererer som regel innenfor de lover og regler som politikerne har satt.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Kjære Jens, har du forstått at din ansvarsløshet i forhold til Statoil og tjæresand fullstendig undergraver din troverdighet i alt klimaarbeid du og Norge gjør internasjonalt?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Vet ikke om noen spesielle klimalover jeg ville følge, men vil følge alle som blir vedtatt. Det er viktig at det kommer på plass en klimalov som effektivt regulerer klimagassutslippene i samfunnet. Gode intensjoner er ikke nok. Klimagassutslipp må lovreguleres for at vi skal få til de nødvendige løsningene raskt nok.

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Nå er det viktigere enn noen gang at vi står samlet i kampen for en rettferdig, ambisiøs og bindende klimaavtale. Hvis alle gode krefter samler seg om dette vil vi få den globale avtalen som er helt nødvendig for å unngå en katastrofe.

Dagens klimaprofil – Ragnhild Elisabeth Waagaard

Ragnhild Elisabeth Waagaard

Ragnhild Elisabeth Waagaard, født 1978, kommer fra en gård utenfor Hønefoss. Hun er utdannet miljøfysiker fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, og jobber nå som klima- og energirådgiver i WWF.

Ragnhild jobber akkurat nå med WWF- og Greenpeacekampanjen ”Vi eier Statoil! og vil ha Norge ut av tjæresanden”, og hun håper å få Statoil på bedre tanker. http://www.vieierstatoil.no/trekk-statoil-ut/

I tillegg legger hun en plan for hvordan Norge kan innføre en klimalov.

Når hun ikke fyller hodet med klimaspørsmål, dirigerer hun Jentekoret Stas.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

Helt siden naturfaglæreren på ungdomsskolen lærte oss om klimaendringer, har jeg vært opptatt av saken. Tror jeg til tider har vært ganske plagsom for mine foreldre, der jeg har mast om å spare strøm og sortere søppel og startet lange diskusjoner.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Dette er et spennende nettverk fordi det favner så bredt, og det er en ære å bli spurt. Jeg tror vi må forene brede allianser og bruke kreative krefter for å skape endringene vi trenger. Norsk klimanettverk samler mange aktører på en veldig god måte.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?Arbeidstiden min går til å prøve å få innført en norsk klimalov og å få Statoil ut av tjæresanden, så jeg bruker jo mye av tiden min for et bedre klima.

På hjemmebane gjør jeg det enkelt for meg selv å være klimavennlig, ved å bo lite og sentralt, så jeg kan gå til jobb, og jeg kjører lite bil. Er også bevisst på å ikke handle mer mat og klær enn nødvendig.

Hva er du mest redd for å miste?

Jeg er mest redd for å miste troen på at det er mulig å gjøre de endringene vi trenger for å lage et bærekraftig fornybarsamfunn. Jeg er redd for å finne ut at det er for sent.

Hvem er din største klimahelt?

De forskerne som står fram med sine funn og er pådrivere for å løfte klimasaken selv om det er sterke krefter som prøver å sverte deres akademiske integritet. Også er jeg veldig stolt av det globale WWF-nettverket, – der er det mange helter som arbeider for å ivareta natur og klima globalt og lokalt.

Hvilken sak brenner du mest for?

To ganger har jeg vært i tjæresandområdene i Alberta, Canada, og det har gjort sterkt inntrykk på meg. Man kan bli maktesløs når man ser hvordan kynisk oljeindustri ødelegger enorme områder, bidrar til økte klimagassutslipp, og bruker enorme menger vann og energi for å utvinne olje fra denne råvaren. Siden den norske stat eier 67 prosent av av Statoil, blir norske statsborgere medeiere, og dermed delaktige i Statoils satsing på utvinning av verdens skitneste olje. Jeg blir sint over at den norske staten ikke gjør noe for å få Statoil ut av tjæresanden i Canada. Den nye eierskapsmeldingen som kommer i vinter, må løfte klima som et overordnet mål for de statlige selskapene. Det vil gjøre det svært vanskelig for Statoil å fortsette å grave i tjæresanden.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Den aller største utfordringen i klimaarbeidet er at utslippene må ned samtidig som vi skal løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. 1,5 milliarder har i dag ikke tilgang til elektrisitet. Velstandsutviklingen disse menneskene må i så stor grad som mulig bygges av klimavennlige energikilder. WWF, LO, Statkraft og Norfund har foreslått en modell som skal sikre at industriland finansierer investeringer, og som tilrettelegger for bruk av nyere og renere klimateknologi i utviklingsland. Utviklingslandenes institusjoner, kompetanse og kapasitet styrkes slik at de raskt kan ta i bruk nye teknologier. Jeg ville brukt pengene på dette, noe som også vil gjøre det lettere for bedrifter å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Knus en klimamyte!

Oljeindustriens, deriblant Statoils, utsagn om at vi trenger mer fossile brensler for å møte verdens økende energibehov i fremtiden. De mangler tydelig svar på framtidens utfordringer, de representerer utelukkende fortidens ressurser, og de undergraver verdens klimamål. Det er fullt mulig å oppnå klimamålsetningene ved å ta i bruk kjent teknologi og utnytte fornybare ressurser som vind, vann og biomasse. WWF lanserer i januar en omfattende rapport som viser hvordan dette kan gjøres.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Et klimaskifte er i gang, alle har forstått alvoret. Vi har en god internasjonal klimaavtale, og Norge har overoppfylt Klimaforliket.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Oljeindustrien. De ser at peak oil kommer, og at lett tilgjengelig olje tar slutt. De har kapital og kompetanse til å forme fornybarfremtiden. I stedet graver de seg dypere og dypere ned i tungt utvinnbare fossile brensler, som tjæresand og skiferolje.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Kjære Jens, Norge trenger en klimalov for å sikre at Norge får ned utslippene på lang sikt! Vil du være den ansvarlige statsministeren for regjeringen som sørget for å få norske utslipp på rett kurs, ved å innføre en norsk klimalov?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge

Morsomt spørsmål! WWF har jo i høst kommet med et forslag om at Norge trenger en klimalov!

Jeg har så lyst til å være stolt av Norge som en foregangsnasjon på klima! Vi har mål om å redusere utslippene våre, men målene blir ikke fulgt i praksis, fordi gjennomføringsviljen er liten. En norsk klimalov som lovfester norske klimakutt vil flytte problemstillingen fra om man skal gjøre noe for å få ned klimagassutslippene til hvordan. For å få det til, må alle sektorer i samfunnet bidra. En slik lov vil gi et sterkt signal til både næringsliv og folk flest at politikerne tar klima på alvor, og man kan begynne å planlegge for et sunt samfunn uten forurensning.

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Hvert land, hver bedrift, hver person må ta ansvar for å bidra til å få ned klimagassutslippene, og bygge fornybarsamfunnet. Vi trenger en samlet bevegelse for å klare den enorme oppgaven det er å endre samfunnet vi lever i. Vi må begynne her hjemme, vi kan ikke vente på en stor internasjonal avtale, til det har vi det for travelt. Alle må med, både folkerørsla, miljøbevegelsen, politikere, fagforeninger, næringsliv og industri. Oppgavene er store, så alle gode krefter må stå samlet.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk klimanettverk?

Dagens klimaprofil Lan Marie Nguyen Berg

Lan Marie Nguyen Berg

Lan Marie Nguyen Berg (23) har en bachelor i utviklingsstudier fra Høgskolen i Oslo. I løpet av graden har hun studert et halvt år i Hoi An, Vietnam og 1 år i Durban, Sør-Afrika. Siden hun gjorde seg ferdig i 2009, har hun jobbet 9 mnd som journaliststipendiat i den flerkulturelle avisen Utrop, 8 mnd i Region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet og 6 mnd som festivalkonsulent i Melafestivalen.

Lan har fulgt klimaforhandlingene under toppmøtet i Cancun for organisasjonen Spire. Nå driver hun et lite informasjons- og forskningsprosjekt – støttet av Fritt Ord – om klimaendringer og tilpasning på den lavtliggende øystaten Tuvalu i Stillehavet – bare en meter over havoverflaten. Derfra skal hun blogge om klimaendringer på øystaten og om menneskene som bor der i et halvt år – før hun vender nesen tilbake til Norge i juni 2011. Følg bloggen på klima-tuvalu.no.

Når gikk det opp for deg at du ville engasjere deg i klimasaken?

Jeg har vært av og på engasjert i klimasaken i mange år, men det var i forbindelse med en foredragsrunde med Spire i fjor høst at jeg virkelig begynte å bruke mesteparten av fritiden min på klima.

Det var da omfanget av den krisen vi står ovenfor gikk opp for meg – og ikke minst urettferdighetsperspektivet. Det er vi i nord som har mesteparten av skylden og vi som må ta de største skrittene for å begrense skaden – mens det er fattige mennesker i sør som lider. Det siste gjør at klimakrisen er veldig abstrakt for mange av oss her i Norge. Med bloggen fra Tuvalu ønsker jeg å gi klimaendringene et ansikt og gjøre det mindre abstrakt for folk flest.

Hvorfor ville du være ukens klimaprofil for Norsk Klimanettverk?

Fordi Norsk Klimanettverk rocker:)

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

De to siste ukene har jeg, sammen med en fantastisk gjeng med norske og internasjonale ungdommer, jobbet dag og natt på klimatoppmøtet her i Cancun. Jeg har fulgt klimaforhandlingene tett det siste året– prøvd å forstå prosessen og jobbet mot norske og internasjonale forhandlere for å få inn Spires og det internasjonale ungdomsnettverkets posisjoner.

Selv om en bevegelse fra grasroten er helt essensielt for å takle situasjonen vi befinner oss i – trenger vi også en overordnet avtale or å sikre at vi kutter så mye som vi må og at fattige mennesker i fattige land får kompensasjon for de lidelsene vi har og fortsetter å påføre dem.

Ellers kjører jeg kollektivt, gjenbruker møbler og klær, kildesorterer, velger kortreist mat, spiser lite kjøtt og sprer det glade budskap!

Hva er du mest redd for å miste?

Samvittigheten.

Hvem er din største klimahelt?

Natt til lørdag ble årets klimatoppmøte avsluttet her i Cancun. I over to uker har vi i Spire jobbet med ungdommer fra hele verden i det internasjonale ungdomsnettverket.

Jeg har møtt ungdommer, som i tillegg til jobb og studier, står på dag og natt for klimasaken – på grasrotnivå hjemme og på høyt politikk nivå ute. Enkelte av disse har inspirert meg utrolig med sin arbeidskapasitet og engasjement.

Hvilken sak brenner du mest for?

Klimafinansiering – rike land må komme med sikre garantier om penger til fattige land slik at de kan tilpasse seg de klimaendringene i dag og i fremtiden.

I Cancun kom vi litt videre – men ikke på langt nær langt nok. Det skal ikke være slik at fattige land må be på sine knær for å få de pengene de trenger og har krav på. Men slik er det i dag. I dag må fattige land gå med på mange harde kompromisser for å i det hele tatt beholde håpet om å få de pengene de har rett på.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Investere i fornybarsamfunnet – bedre kollektiv transport og utvikling av offshore vindmøller og bølgekraft.

Knus en klimamyte!

At vi bør ta opp olje og gass for å forsyne de 1,6 milliardene som ikke har tilgang til energi. Nær 100 prosent av vår olje og gasseksport går til rike land – EU, USA og Canada – og det vil det sannsynligvis gjøre i fremtiden også.

Hvordan tror du verden er om 10 år?

Om ti år er vi i 2020 – en av de store milepælene for utslippsreduksjoner og stabilisering av klimagasser i atmosfæren. Jeg tror vi er på god vei til å nå det nullutslippssamfunnet vi trenger og at vi har kuttet klimagassutslippene globalt med mellom 40-45 prosent – for å sikre at den globale temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 grader celsius – det eneste riktige for å sikre livsvilkårene for alle mennesker over hele verden.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Tankesettet vårt – Albert Einstein sa en gang at  ”Sivilisasjonen vi har utviklet gjennom vår moderne tenke- og levemåte, har alvorlige og fundamentale problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke som vi konsekvent har gjort i svært lang tid”.

Einsten var smart – og som han mener jeg altså at ikke at hovedproblemet ligger i billig kjøtt, bensin og flyturer til Syden, men i måten vi tenker på. Lykke kan ikke lengre defineres av hva du eier eller hvor fancy ferier familien din drar på hver sommer. Alle statistikker viser at det ikke fungerer. Lykke bør heller defineres av hvem du er, hvordan du behandler andre og hvor mye kvalitetstid du tilbringer med venner og familie.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Hvordan kan du virkelig tro på at norsk olje er nøkkelen til å løse klimakrisen? Enten er du klimahelt – eller så er du det ikke. Olje eller klima – take your pick.

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?

Kardemommeloven holder i massevis for meg.

Etter møtet i Mexico – Hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Vi fikk en enighet i Mexico, ikke fordi alle landene fikk det som de ville – men fordi alle ønsket å få til noe. Det som kom ut av Mexico er verken godt eller dårlig. Det er et rammeverk – uten noe særlig innhold. Det vil si: om vi skal få en god nok avtale i Durban neste år – må vi stå på som aldri før. Bill McKibben sa i sin tale til ungdommen før toppmøtet at klimabevegelsens makt reflekteres i forhandlingssalen. Vi må altså bygge oss sterke og stille strenge krav til året som kommer. Får vi det ikke til i Durban – var Cancun også bare et spill for galleriet.

Dagens klimaprofil – Halfdan Wiik

Halfdan Wiik

Bibliotekar Halfdan Wiik tok i 2006 initiativ til Besteforeldrenes klimaaksjon. Han er 64 år, har vært gift med samme greie dama i over førti år, har to barn og to herlige barnebarn: Erling 2 år og Helena 6. Han er født og oppvokst i Lofoten, seinere på industristedet Sunndalsøra. Har bodd på Stord i tretti år og jobber ved Høgskolen Stord/Haugesund. Han var i mange år lokallagsleder for Norges Naturvernforbund, og har også vært fylkesleder i forbundet.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

For oss gamle miljøfolk er trusselen om global oppvarming ikke noe nytt, det var godt kjent tilbake på 1970-tallet. Men det skjedde noe med meg da jeg blei bestefar. Min generasjon har fråtsa i femti års forbruksvekst. VI kan ikke bare stikke fra regninga og overlate den til våre barnebarn. Dette dreier seg ikke lenger bare om miljø, men om elementær anstendighet.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?

Klimanettverket er en flott nyskapning, synes jeg. Særlig fint er det med alle folka som ikke hører til gjengangerne i miljødebatten. For en gammel traver er det en ære å bli bedt om å være ukas profil!

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

Dette er jo en sak som først og fremst skriker på kollektiv fornuft. Det er veldig begrensa hva den enkelte kan bidra med, selv om det har en moralsk betydning som ikke skal undervurderes. Å unngå fly og heller ta somletoget på mine reiser mellom Bergen og Oslo, er antakelig mitt eget viktigste bidrag (selv om det hadde vært enda bedre om jeg holdt meg heime).

Hva er du mest redd for å miste?

Mine barnebarn, og min egen sjølrespekt – som igjen henger sammen med at jeg evner å prioritere det viktigste: velferden til dem som kommer etter oss.

Hvem er din største klimahelt?

James Hansen, no doubt! En beskjeden mann som har kasta seg inn i den offentlige debatt, i kamp for kunnskapsbasert politikk og ”intergenerational justice”.  På www.besteforeldre.framtiden.no ligger utdrag fra “Storms of my Grandchildren”, oversatt av professor emeritus Sigbjørn Grønås i Bergen (han er også en av mine helter).

Hvilken sak brenner du mest for?

At vi greier å løse det altoverskyggende klimaproblemet – uten å glemme at det finnes flere andre alvorlige miljøproblemer, særlig knytta til arealinngrep. Vi må unngå en for antroposentrisk og teknokratisk tilnærming, slik det i dag er en tendens til i en del miljøer.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

Kjøper opp aksjene i Statoils tjæresandprosjekt i Canada og sørger for at disse fossilressursene blir liggende i bakken. Her heime ville et moderne, skinnegående transportsystem i hele landet vært en drøm. Dessuten trenger FN et mye større nødhjelpsfond, ikke minst for å møte følgene av global oppvarming. Kan jeg få 20 prosent?

Knus en klimamyte!

En av de mest utbredte myter tror jeg er at vi løser klimaproblemet ved storsatsing på ny fornybar energi. Man ser bort fra dimensjonene i Europas energiforbruk, og at vi har et fritt marked for elkraft. Faren er at norsk eksport av ”grønn strøm” ikke vil erstatte, men komme i tillegg til strømmen fra kull- og oljekraftverk.

Hvordan tror du verden er om ti år?

Jeg avstår fra å tro noe som helst om dette, men sier med den italienske kommunisten Antonio Gramsci, som døde i Mussolinis fengsel: ”Utfordringa i det moderne samfunnet er å leve uten illusjoner og uten å bli desillusjonert (…) Jeg er pessimist i teorien, men optimist i vilje og handling.”

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

Uten tvil de mange politikere verden over som har forstått alvoret, men ikke har mot og kraft til å gjøre det som er nødvendig, og heller skjuler seg bak grønnvasking av en politikk prega av business-as-usual.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

Kjære Jens, hvorfor overdriver du og Erik så jævli mht klimaeffekten av regnskogsvern? Dere veit jo at nyere forskning ikke støtter de talla som blir brukt av den norske regjeringa.

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?

Jeg underkaster meg med begeistring enhver ny lov som får ned utslippa. Men så må vi ikke glemme at vi allerede har Grunnlovens paragraf 110 b: ”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.”

Etter møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

Faren er at apati og handlingslammelse brer  om seg. I 2006-2007 lå alt til rette for effektiv politisk handling, kriseforståelsen var utbredt, og folk var klar for endring. Den sjansen blei forspilt. En viktig oppgave for den norske klimabevegelsen må være å gjøre det vi kan for at vi aldri mer ender opp i noe så flaut som klimaforliket fra 2008. Det vi trenger, er ikke ulne kompromisser, men tydeliggjøring av konflikter og en skarpere debatt. Storting og regjering er betrodd ansvaret for å beskytte rettighetene til de unge og ufødte, de forsvarsløse og naturen. Dette må de utfordres på!

Dagens klimaprofil – André Martinsen

Foto: Jørn H. Moen

André Martinsen er illustratør og grafisk designer. Han jobbet 13 år i Dagbladet før han tok sluttpakke i 2005 og startet for seg selv. Nå leverer han illustrasjoner og grafiske tjenster til magasiner, aviser og  forlag. Han designer også CD-cover og bokomslag og har gitt ut barneboken «Allesandro er glad han ikke er ei ku», sammen med Eivind Eidslott.

Det er André som står bak den kreative designen til plakatene for KlimaOppmøte, KlimaSankthans,  Elefanten i rommet og Sammen for en oljefri framtid-møtet tidligere i år. 

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?

– Jeg har alltid vært engasjert, selv om jeg det meste av tiden har sittet trygt på  gjerdet og sett oppmøter, demonstrasjoner og fakkeltog passere og tenkt at  «- de der gjør en viktig jobb».  Fra å ha vært medlem i diverse ungdomsorganisasjoner som UMA, NU og lokallag mot rasisme endret mitt aktive engasjement seg til moralsk taus støtte fra sidelinja. Da jeg fikk spørsmål om utforming av plakater og løpesedler for Klimanettverket var det  bare å finne tilbake gnisten i idealisten.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?

– Det er en ære å bli spurt og jeg tenkte først at hvem er vel interessert i å vite om hvilke tanker mannen i gata, undertegnede, har om klima og miljø, men det er jo mannen i gata som lever i dette klimaet og absolutt burde være engasjert og opptatt av hvordan vi påvirkes og hvordan vi kan påvirke vår egen og framtidas ressurser.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?

– Jeg kunne helt klart vært mer bevisst mine valg, men i hverdagen har fokuset på kildesorteringen blitt bedre. Men jeg synes Oslo kommune må bli flinkere til å tilrettelegge for innsamling av avfall det er for tungvint for folk å bli kvitt, da tenker jeg først og fremst på batterier, elektriske artikler, malingsrester og plast. Landsbygda har hatt klidesortering  i 20 år mens det har tatt Oslo 20 år med diskusjoner  for å komme fram til hvordan det kan gjøres. Litt som Monty Python i filmen Life of Brian, da Brian henger på korset og gruppen PFJ (Peoples` Front of Judea)  skal redde ham – gruppen er enig om at nå kreves det handling, nå må de slutte å diskutere – alle reiser seg for å handle, men så dukker spørsmålet opp om hvordan de skal handle – nei det må de diskutere – og så setter de seg ned igjen.

Hva er du mest redd for å miste?

– Håpet om at vi kan snu utviklingen og folks holdninger.

Hvem er din største klimahelt?

– Jeg mener at den største klimahelten er den personen som etter store oljeutslipp, som i utgangspunktet ikke skulle skjedd,  vasker hver enkelt fjær ev en oljetilsølt fugl, pusser steiner med tannbørste og måker olje med spade opp i bøtter.

Hvilken sak brenner du mest for?

– Det er selvfølgelig de store globale spørsmålene som reduksjon av klimagassene og oppheting av kloden og atmosfæren. Men det som irriterer meg absolutt mest i hverdagen er at svarte plastposer med hundedritt ligger slengt  omkring på alt fra gangstier til pynt oppe i trærne. Det vitner om at det er  en vanskelig og kronglete vei og gå for å endre på det store bildet, når folks nærmiljø ikke betyr en hundeskit.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?

– Satset alt på et bedre kollektivtilbud, da gjerne med miljøsnille framkomstmidler.

Knus en klimamyte!

– At Co2-utslippene ikke har noe å si for den globale oppvarmingen. Ethvert bidrag med å hindre/resusere utslipp vil også hindre at temperaturen stiger med de konsekvensene det har.

Hvordan tror du verden er om ti år?

– Jeg tror ikke at verden er merkbart endret om ti år. Forhåpentligvis  vil forståelsen for at vi i stor grad kan påvirke egen og våre etterkommeres framtid ha blitt større.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?

– Den største trusselen er folks selvsentrerte, egoistiske og kortsiktige drøm om vellykkethet målt i økonomisk velstand. Samtidig med verdens økende befolkning og ressurser. Ressursbruken som allerede er feilfordelt, f.eks. teknologisk utvikling og behov for energi.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?

– Hva mener du er vår tids største klimatrussel, og kan du som passasjer i en av verdens dyreste biler klare å bremse fra baksetet?

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?

– Rydd opp etter deg!

Før møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?

– Det viktigste er at miljøspørsmålene ikke forsvinner ut av nyhetsbildet etter at konferansen er over. Og at mobiliseringen av sofaslitere og gjerdesittere fortsetter.

Dagens klimaprofil – Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje er komponist og musiker, og hun var den første komponisten i Norge som mottok Arne Nordheims komponistpris i 2001. Hun har godt over 20 plateutgivelser bak seg, har skrevet for orkester, opera, film, teater, dans, installasjoner m.m. Hun improviserer i kvartetten SPUNK m.m. Maja bor på Svartskog i Oppegård, og hun twitrer for Norsk Klimanettverk, med målsetning om å klare å skaffe 1000 følgere til jul.

Maja skrev sammen med Elin Øyen Vister kronikken «Statoils skitne penger«, publisert i Aftenposten 18.03.2011.

Når gikk det opp for deg at du måtte engasjere deg i klimasaken?
Klimasaken har jeg vært opptatt av siden miljøatlaset GAIA kom ut på slutten av 80-tallet. Jeg var alltid mest interessert i naturfag gjennom skoletida, og dermed også opptatt av hvordan ting henger sammen i naturen og i økosystemet. Når man lærer hvor sårbart det er og ser hvordan mennesker påvirker alt rundt oss, er det umulig ikke å ta aktivt stilling til vår egen livsførsel. Noe annet ville være fornektelse og ikke til å holde ut.

Hvorfor ville du være ukens profil for Norsk klimanettverk?
Fordi jeg mener at Norsk Klimanettverk er noe av det beste som har skjedd miljøbevegelsen de siste åra, og fordi jeg tror at nettverket klarer å henvende seg til mange mennesker, folk som vil bidra til en bedre framtid for barna våre.

Hvilke ting gjør du i hverdagen for et bedre klima?
De tingene som gjør store utslag er reising, isolasjon og forbruk, og det er ikke uforenelig med å ha et godt liv, tvert i mot! Å være frilansmusiker betyr mye reising. Som regel er det andre mennesker som ordner billetter for deg, og de bestiller alltid fly om du ikke sier fra. Her er forbedringspotensialet enormt, og jeg gjør hva jeg kan for å spre andre holdninger.

Mine prinsipper er slik at mellom Oslo og de nærmeste byene tar jeg tog, også til Stockholm og København. Det er mye behageligere, og jeg kan jobbe på turen. Dessuten er det bedre å reise slik dersom jeg har med ungene som vil springe rundt. Og blir jeg booket til langt pokkerivold, så vil jeg ikke gjøre det med mindre jeg har flere oppdrag. Dette sender jeg som betingelse når jeg svarer på henvendelser utenifra, og mister jeg noen jobber der, så får jeg heller jobbe mer hjemmefra.

Ellers lever jeg et ganske nøkternt liv med hensyn til materielle utskeielser, man kan heller bruke penger på gode (lokale!) råvarer og fine opplevelser enn på billige greier for å ha råd til enda flere ting. Steinar Lem, som også bodde på Svartskog, rakk jeg aldri å møte, men han sa fine ting om dette, at man ikke trenger å forsake ”det gode liv” selv om man ikke har flatskjerm på hytta.

Jeg vil også slå et slag for gjenbruk, som småbarnsfamilie er det vanvittig mye greier man tror man trenger, og det meste får du brukt, gratis fra noen som vil kvitte seg med det, eller til en billig penge på f.eks. Finn.

Hva er du mest redd for å miste?
Jeg bor i skogen og er enormt glad i alt liv, og er bekymret for artsmangfoldet som trues av raske endringer i klimaet.

Hvem er din største klimahelt?
Det må være Lars Haltbrekken (nåværende leder av Naturvernforbundet) som var leder for lokallaget i Trondheim Natur & Ungdom da jeg var aktiv der i tenårene. Når jeg blir redd og frustrert over politikernes manglende initiativ, hjelper det å tenke på at folk som Lars fins der ute, og jeg føler alltid at han er talsperson for det jeg selv mener og evner å finne formuleringer om tingene som er så vanskelige fordi de omfatter så mye.

Hvilken sak brenner du mest for?
Det er klimasaken generelt, og det er det symbiotiske Statoil/Staten-forholdet jeg syns er mest skremmende og udemokratisk i den forstand at politikerne tar beslutninger på folks vegne og kjører Statoil inn i vanvittige prosjekter som oljesand og bremser utviklingen av alternative energikilder. Jeg er også opprørt av at norske artister lar seg kjøpe av Statoil gjennom stipender. De kjøper seg kred hos ungdommen ved å knytte til seg populære artister. Og andre artister som reagerer blir raskt sablet ned fordi all norsk kultur er indirekte støttet av Statoil. Jeg skulle gjerne sett litt tøffere holdning der ute. Hvor blir det av den politiske kunsten? Problemet er nok det samme som man ser i befolkingen ellers, at når alt handler om de nære ting, så kan politikerne gjøre som de vil.

Du får 10 prosent av oljefondet til disposisjon. Hva bruker du det til?
Det ville gått rett til forskning på grønn teknologi, kanskje noe til subsidiering av jernbane.

Knus en klimamyte!
At det ikke er opp til oss vanlige folk, men politikerne å endre den feilslåtte kursen for klimaet. Jens snakker som han tar på seg ansvaret for oss alle, men det tror jeg han kommer til å miste velgere på når de, som meg, begynner å bli svært utålmodige.

Hvordan tror du verden er om ti år?
Jeg tror det går an å diskutere klima på en mer konstruktiv måte enn i dag, og jeg tror også dessverre at en rekke land har følt konsekvensene av klimaendringene, noe som tvinger fram politisk handling av et annet kaliber enn vi ser i dag.

Hva eller hvem utgjør den største trusselen for klimaet i dag?
Kina og USA. Kina pga den voldsomme veksten og den manglende viljen til å inngå avaler om noe som helst som ikke er av kapitalistisk art. Fredsprisen viser også hvor vanskelig det er å spre informasjon til vanlige folk, brorparten hadde ikke hørt om prisvinneren engang.

Kapitalismen har åpnet for individuell søken etter lykke og velstand, kanskje ikke ulikt ”The American dream”, slik den engang var. Med Obamas dårlige mellomvalg i USA, var klima en av sakene han må legge lokk på, det gir større utfordringer til grasrotbevegelsen.

Har du et spørsmål til Jens Stoltenberg?
Hva ville du, helt personlig, gjort for klima dersom du skulle handlet ut ifra hvor viktig du ser den trusselen vi står overfor og ikke tenkt på meningsmålinger? (Her, f.eks. nevner du ikke klima som satsningsområde for å vinne tilbake velgere fra Høyre, så det er åpenbart bevisst ubevisst: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3774253.ece)

Det er nesten så man mistenker at du ikke tror på trusselen, i og med at du ikke gir den mer viktighet. Tror det er flere enn meg som er begynt å bli lei av å vente på at dere politikere kommer til handling.

Nevn en klimalov du gjerne ville følge?
Skulle vært forbudt å fly på korte strekninger. Jeg kan også se for meg at alle skulle føre CO2-regnskap, en gang i året, slik som http://klimakalkulatoren.no/

Det tar bare noen minutter, og man skulle kunne se en utvikling fra foregående år. Kanskje innføre et belønningssystem for reduksjon?

Før møtet i Mexico, hva nå for den voksende klimabevegelsen?
Folks holdning til klimaendringer går opp og ned i perioder, og perioder med fornektelse ser ut til å gå parallelt med manglende politisk vilje. Når ikke klimakampen hele tiden er synlig i media på en konstruktiv måte, er den svært utsatt, og det krever derfor at klimabevegelsens medlemmer og tilhengere (det vil si folk flest) hele tiden følger opp skeptiske kommentarer, tar debatt når det trengs og styrer unna der det trengs.

Jeg syns det er merkelig hvordan media elsker å konstruere interne konflikter – miljøspørsmål alene er liksom for kjedelig å lage oppslag om – gang på gang, men det ser ikke ut som det fører til noe resignasjon blant våre i nettverket.